Atomavfall: Hvor farlig er det egentlig?
Svensk kjernefysiker forklarer hvorfor brukt kjernebrensel skal plasseres flere hundre meter ned i bakken.
Denne artikkelen ble fĂžrst publisert pĂ„ forskning.no. Bekymring for atomavfall har dominert motstanden mot kjernekraft i mange land, skriver Jan Blomgren i en ny bok som nĂ„ slippes i Norge. Han er tidligere professor i kjernefysikk og jobber nĂ„ som rĂ„dgiver i bransjen. I en ny bok «Alt du trenger Ă„ vite om kjernekraft», forteller Blomgren om hvordan et kjernekraftverk fungerer, hvordan kraften passer inn i strĂžmmiksen og om tidligere ulykker. Et av temaene i boka er atomavfall, hvor farlig er det egentlig? â NĂ„r det gjelder avfall fra kjernekraft, har man tatt to sanne pĂ„stander og kombinert til en lĂžgn, sier Blomgren. I den offentlige debatten har det ofte blitt fremstilt som at avfallet er svĂŠrt farlig i ekstremt lang tid, skriver Blomgren. Det er litt mer nyansert, forklarer han. DĂždelig dose pĂ„ sekunder â Det er sant at nĂ„r man tar ut brenselet fra et kjernekraftverk, er det svĂŠrt radioaktivt. Om du ikke har god beskyttelse, dĂžr du, sier Blomgren til forskning.no. Om du stĂ„r ubeskyttet i samme rom der kjernebrenselet tas ut, fĂ„r du en dĂždelig strĂ„ledose pĂ„ mindre enn et sekund, forteller fysikeren. â Det tar litt tid Ă„ dĂž. Du rekker Ă„ skrive testament og ta farvel med nĂŠre og kjĂŠre, men legevitenskapen kan ikke redde deg. En eller to meter betong, eller et par meter vann gir god nok beskyttelse til Ă„ stoppe strĂ„lingen. â Det har aldri skjedd at noen i et kjernekraftverk har dĂždd av strĂ„ling fra brukt kjernebrensel, sier Blomgren. Den verste strĂ„lingen forsvinner Det er ogsĂ„ sant at man i Sverige og Finland planlegger Ă„ deponere brukt kjernebrensel dypt under bakken for Ă„ sikre det i veldig lang tid, i opptil 100.000 Ă„r. â Men det betyr ikke at avfallet er dĂždelig farlig i sĂ„ lang tid, sier Blomgren. Det dannes to ulike typer radioaktivt avfall i brenselet. NĂ„r man spalter uran, fĂ„r man flere grunnstoffer som er rundt halvparten sĂ„ tunge som uran. Dette er blant annet isotoper av strontium, cesium, krypton og jod, forteller Blomgren. â Alle er svĂŠrt radioaktive og kan drepe deg om du ikke er godt beskyttet. De som dannes i stĂžrre mengde, hvor cesium-137 og strontium-90 er de to vanligste, har en halveringstid pĂ„ 30 Ă„r. Det betyr at strĂ„lingen er halvert pĂ„ 30 Ă„r og halvert igjen etter 30 Ă„r til og sĂ„ videre. â Etter 300 Ă„r er det en tusendel igjen av den opprinnelige radioaktiviteten. â Da er det sĂ„ lite at vi kan hĂ„ndtere det pĂ„ samme mĂ„te som man hĂ„ndterer kjemikalier i et laboratorium. Du mĂ„ ha hansker, munnbind og vernebriller. Materialet er altsĂ„ ikke like farlig i tusenvis av Ă„r. Dannes enda tyngre grunnstoffer Den langlivede radioaktive strĂ„lingen i atomavfallet kommer av en annen fysisk prosess. â Uranet i reaktoren kan absorbere nĂžytroner uten Ă„ spaltes. Da bygger man et nytt grunnstoff, som ikke finnes i naturen. Slik lages det blant annet plutonium i brenselet. Dette er et godt brensel i kjernekraftverk, sier Blomgren. Typisk kommer 10 prosent av energien som dannes i et kjernekraftverk fra spalting av plutonium, sier han. I fremtiden er det mulig at plutonium i stĂžrre grad brukes om igjen, istedenfor at det skal graves ned, sier Blomgren. Plutonium halveres pĂ„ 24.000 Ă„r. Etter 100.000 Ă„r er det igjen noen fĂ„ prosent av radioaktiviteten som da brenselet ble tatt ut, sier Blomgren. â Plutonium er ikke farlig â dersom det er utenfor kroppen. Den typen strĂ„ling som plutonium sender ut, alfastrĂ„ling, stopper du med to papirark. Dette betyr at brenselet i seg selv stopper strĂ„lingen. Kjernebrenselet bestĂ„r av et keramisk materiale med et metallrĂžr utenpĂ„. â Ikke spis plutonium Men du vil ikke ha plutonium inn i kroppen. Da er det farlig. â Du skal fĂ„ et godt tips: Ikke spis, drikk eller pust inn plutonium, sier Blomgren. BĂ„de i Finland og Sverige skal brukt kjernebrensel deponeres i underjordiske, permanente lagre 400 til 500 meter ned i berget. Finland har allerede gravd omfattende tuneller. Det er ikke for Ă„ stoppe strĂ„lingen, men for Ă„ sikre at ikke langlivet radioaktivt materiale lekker ut i vann og miljĂžet. Si at kapselen sprekker dagen etter at lagringsplassen dypt inne i fjellet er stengt. Materialet kommer fortsatt ikke noen vei. Det tar 100.000 Ă„r for grunnvann pĂ„ 500 meters dyp Ă„ nĂ„ opp til overflaten, sier Blomgren. Innen den tid er det ikke mye radioaktivitet igjen. â Dette er grunnen til at man skal plassere kjernebrenselet sĂ„ langt ned i geologien. For Ă„ stoppe strĂ„lingen hadde det holdt med to meter. En annen Ă„rsak til at kjernebrenselet skal sikres sĂ„ grundig, er fordi kjernekraft har vĂŠrt politisk kontroversielt, sier Blomgren. â Det er kraftige sikkerhetsmarginer. Planlegger endelig deponi Hvordan blir det farlige atomavfallet oppbevart i dag? â I stort sett hele verden stapper man dette i et lager og sier: Vi tar hĂ„nd om det senere, sier Blomgren. â De fĂžrste to landene i verden som planlegger en endelig lĂžsning er Sverige og Finland. I Sverige er det bestemt at deponiet skal bygges nĂŠrt Forsmark kjernekraftverk, 150 kilometer nord for Stockholm. Hva skal skje med atomavfallet i Norge? Norge er i gang med Ă„ bygge ned fire stengte atomforskningsreaktorer. Norsk nukleĂŠr dekommisjonering (NND) har ansvaret for dette. De skal ogsĂ„ hĂ„ndtere annet radioaktivt avfall fra helse, forsvar og industri. Hva skal skje med det norske atomavfallet? â Det er et stort spĂžrsmĂ„l, ettersom atomavfall ikke er ensartet og kan vĂŠre ganske krevende Ă„ hĂ„ndtere. Det finnes planer for kort, mellomlang og lang sikt, sier Martin Andreasson, sektordirektĂžr for kommunikasjon hos NND. En liten del av avfallet vil vĂŠre brukt brensel, som er hĂžyradioaktivt avfall. Dette skal som i Sverige og Finland lagres dypt i fjell eller langt nede i bakken. NND skal ogsĂ„ hĂ„ndtere lav- og mellomaktivt avfall. Dette kan vĂŠre klĂŠr eller utstyr som ble forurenset da atomanleggene var i drift eller annet avfall som rĂžykvarslere og utstyr fra helsesektoren eller forsvaret. â Ă etablere de dype deponiene for brukt brensel er en veldig krevende og lang prosess. Forskningsreaktorene slik de stĂ„r nĂ„, koster rundt to millioner kroner om dagen, sĂ„ det er viktig Ă„ fĂ„ fart pĂ„ nedbygningsarbeidet, sier Andreasson. â Vi kan ikke vente til vi er ferdige med alle deponier, sĂ„ nĂŠrmest pĂ„ planen ligger det Ă„ bygge nye midlertidige lagre. Lite, men komplekst NĂ„r det kommer til det hĂžyaktive avfallet, skal dette lagres midlertidig i solide beholdere. Norge har 16,5 tonn brukt brensel. Det er lite sammenlignet med land som lager strĂžm med kjernekraft. Sverige har 7.000 tonn brukt brensel. â Selv om det er smĂ„ volum i Norge, er kompleksiteten stor, ettersom brenslet er brukt i forskningsreaktorer. Det er forskjellige legeringer, og mye brensel er i Ăždelagte kapsler. En del av det brukte brenslet vurderer vi at mĂ„ sendes til utlandet for behandling. Deretter skal det tas tilbake. Avfallet skal lagres i lagerbygg. Noe av avfallet har kort halveringstid og vil bli ufarlig etter noen tiĂ„r pĂ„ lager. Annet mĂ„ sikres i lang tid. â Vi legger til grunn flere uavhengige barrierer som hver skal sikre at ingenting slipper ut. Det finnes allerede en fjellhall for lav- og mellomaktivt avfall i Norge. Det heter KLDRA og har 50 meter fjelloverdekning. Kapasiteten for denne typen lagring mĂ„ utvides. Har ikke konkludert enda Det hĂžyaktive avfallet, det brukte brenslet, skal lagres pĂ„ en annen mĂ„te. Her vurderer NND samme type lĂžsning som i Sverige og Finland med tunneler. Noe annet de ser pĂ„ er sĂ„kalte dype borehull. â Her er norske forutsetninger ganske gode. Vi har stor kompetanse pĂ„ drilling, samtidig som volumene er smĂ„. â En mulighet i Norge er Ă„ bore seg ned 3.000 til 5.000 meter og deponere det radioaktive avfallet i dype borehull. Fremover skal det utredes hva som vil bli den beste lĂžsningen. Det vil ta noen Ă„r fĂžr man kommer til en konklusjon, sier Andreasson.