Herold

Det er grunn til å spørre. Allerede etter første fase av oppdraget gitt av Samferdselsdepartementet til Nye Veier AS om å utrede restaurering og vern av Gausadeltaet, endte Nye Veier opp med et svar til departementet i sommer om ikke å gå videre med å utrede restaurering i fase to. Etter deres mening er det gjort mer enn nok av avbøtende tiltak i forbindelse med ny E6-bru gjennom Lågendeltaet. I sitt brev til departementet har Nye Veier funnet risiko og kostnader for store i forhold til nytteverdien. Vi drøfter risikospørsmålet i dette leserinnlegget og kommer tilbake til kostnadssiden i neste runde.

Ettersom vi forstår, har Nye Veier betalt kostnadene forbundet med de avbøtende tiltakene som allerede er gjort, og det er vel grunn til å tro at det er de som også må stå for kostnadene med restaurering av Gausadeltaet – uten at det spørsmålet synes å være avklart. Det er derfor forståelig at Nye Veier mener det er gjort nok avbøtende tiltak, selv om de ikke har mandat til å bestemme det. Nye Veier er dermed en selverklært motstander av å restaurere Gausadeltaet.

– Situasjonen blir litt mer alvorlig for hver dag som går

Nye Veier har sammen med Norconsult utarbeidet rapporten «Restaurering og vern av Gausadeltaet. Utredning av forslag til tiltak». I alle fall må vi tolke det slik at begge aktører er ansvarlige for rapporten, siden det på framsiden står både Nye Veier AS og Norconsult. Vi mener det er et tankekors at Samferdselsdepartementet har gitt Nye Veier et slikt oppdrag, samtidig som de er en av de største grunneierne i Gausadeltaet. Med dette som bakteppe, ser vi nærmere på spørsmålet om risiko forbundet med restaurering.

Nye Veier skriver at tiltak i vassdrag innebærer stor risiko og at Gausa ikke er noe unntak. De tre store tiltakene som har blitt utført i Gausadeltaet, viser til fulle at dette er tilfelle. Bulldoserarbeidet i 1956–1957, da elva ble kanalisert, førte til en mer eller mindre tørrlegging av deltaet med svært negative økologiske konsekvenser for både Gausa og Lågen. Masseuttakene i Gausaosen fra 1970-tallet og fram til 1990-tallet har påvirket elvebunnen langt oppover i elva og ført til ytterligere erosjon og senkning av elveløpet. Blant annet ble viktige overvintringsområder for fossekall og kvinand i samløpet med Lågen ødelagt.

Avstengingen av Vesle-Gausa med rundkjøringen ved Jorekstad i 1992 satte de siste restene av flommarkskog i en negativ utvikling og tørrla viktige fiskehabitater. En oase for fisk ble omformet til ørken. De mest iøynefallende effektene ble de hyppige flommene av helt nye dimensjoner som koster samfunnet svært dyrt. Fellesnevneren for disse tiltakene er at de er av eksperimentell karakter der kun økonomiske motiver – som effektiv tømmerfløting, salg av grus og billigere rundkjøring – var drivkraften. Tiltakene ble gjennomført uten konsekvensanalyser for hvilken risiko de innebar.

Målet med å restaurere Gausadeltaet er i størst mulig grad å bringe naturen tilbake til en tilstand slik den var før de nevnte inngrepene ble gjort. Det foreligger god dokumentasjon, bokstavelig talt gode flyfoto, av Gausadeltaet helt tilbake til 1947. Naturrestaurering i denne sammenhengen dreier seg om å eliminere risikofaktorene forbundet med de inngrepene som ble gjort fra 1950-tallet og fram til 1992.

Asfalt betaler vi mye for. Natur skal vi ha på billigsalg

Nye Veier sidestiller de utførte inngrepene med aktuelle tiltak i restaureringsøyemed når det gjelder risiko. I hovedsak dreier restaurering av Gausadeltaet seg om å reversere bulldoserarbeidet, kompensere for masseuttakene ved å etablere bunnforsterkning/terskler, åpne nedre del av Vesle-Gausa med bruer under rundkjøringen og åpne opp det opprinnelige innløpet til Vesle-Gausa øverst på Romsdalsøya. Nye Veier argumenterer med at det å restaurere vil skape like stor risiko som det å gjøre nye naturinngrep. Det gir et misvisende bilde.

De gamle inngrepene forårsaket risiko. Restaureringen handler om å fjerne denne risikoen. Risikoen som følger med selve restaureringen er av en helt annen karakter; den kan styre, overvåkes og korrigeres underveis. Derfor blir det prinsipielt feil å sidestille nye tiltak i et vassdrag med tiltak i restaureringsøyemed. Det finnes ikke grunnlag for å bruke risiko som et argument mot fullskala restaurering av Gausadeltaet, slik Nye Veier gjør. Tvert imot viser naturrestaurering at det er et effektivt grep for å håndtere risiko.