Flertallet kan glippe for Kristersson-regjeringen
Kan erfaringene fra det norske stortingsvalget i 2025 fortelle oss noe om hvordan det svenske valget vil gÄ?
Dette debattinnlegget ble fĂžrst publisert pĂ„ Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. Den 13. september 2026 er det riksdagsvalg i Sverige. Ved valget i 2022 fikk borgerlig side flertall med kun 0,7 prosentpoeng og to mandaters margin. Med i overkant av 300 dager igjen til valget leder nĂ„ rĂždgrĂžnn side med mellom seks og syv prosentpoeng pĂ„ meningsmĂ„lingene. Helt siden oktober 2022 har det vĂŠre rĂždgrĂžnt flertall pĂ„ de mĂ„nedlige snittene. Den rĂždgrĂžnne ledelsen er likevel ikke uoverkommelig. Ved to av de siste fire valgene har den sittende regjeringen lĂžftet seg med mer enn det avstanden mellom blokkene er i dag, men erfaringene fra det norske valget kan tilsi at et borgerlig comeback kan bli vanskeligere enn historikken tilsier. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Se bildene av det nye regjeringskvartalet: «Det er med stor glede og en viss grad av tristhet Ă„ vise folk rundt her»Flertallet glipper for Kristersson Den stĂžrste vinneren sĂ„ langt i denne mandatperioden er Socialdemokraterna (S) og Magdalena Andersson, som har Ăžkt sin oppslutning med mellom fire og fem prosentpoeng siden forrige valg. Den stĂžrste taperen er Liberalerna (L), som har blitt nesten halvert til en oppslutning pĂ„ rundt 2,5 prosent. Det er godt under den nasjonale sperregrensen pĂ„ fire prosent. Statsminister Ulf Kristerssons Moderaterna (M) har sunket med ca. et prosentpoeng. Det fĂžrer til at avstanden til Sverigedemokraterna (SD) og Jimmie Ă kesson har doblet seg fra 1,5 prosentpoeng i SDs favĂžr ved valget til ca. tre prosentpoeng nĂ„ i oktober. Kort oppsummert er situasjonen at Tidöpartiene ser ut til Ă„ vĂŠre langt unna de 175 mandatene som trengs for Ă„ fĂ„ flertall i Sveriges Riksdag. Trengs det en svensk Jens Stoltenberg for Ă„ kunne snu dette? Kan bli en reprise av norsk posisjonsstrid Et alternativ som ville gjort situasjonen langt lysere for borgerlig side ville vĂŠrt hvis Centerpartiet (C) pekte pĂ„ Ulf Kristersson som statsminister. Dette er en situasjon som i prinsippet er uavklart, spesielt nĂ„r Centern nĂ„ har valgt sin fjerde partileder i denne valgperioden i Elisabeth Thand Ringqvist. Samtidig er det vanskelig Ă„ se for seg at C vil inngĂ„ i noen form for direkte samarbeid med SD, spesielt i lys av de erfaringene som Liberalerna har gjort seg med hva et SD-samarbeid kan ha Ă„ si for et partis oppslutning. Det er nettopp slike vurderinger rundt Sverigedemokraterna som kan vise seg Ă„ bli avgjĂžrende for det svenske valget. PĂ„ samme mĂ„te var Frp posisjon var en av de avgjĂžrende faktorene for det norske valgresultatet. Partileder Jimmie Ă kesson har flere ganger sagt at partiet skal i regjering etter valget dersom borgerlig side fĂ„r flertall, samtidig som for eksempel L har sagt de ikke vil bidra til at SD skal sitte i regjering. PĂ„ den andre siden av blokkgrensen prĂžver ikke bare Socialdemokraterna Ă„ gjĂžre SD til sin hovedfiende, men ogsĂ„ Ă„ gjĂžre Jimmie Ă kesson til en de facto statsministerkandidat. Kort oppsummert er situasjonen at Tidöpartiene ser ut til Ă„ vĂŠre langt unna de 175 mandatene som trengs for Ă„ fĂ„ flertall i Sveriges Riksdag. Vanskelig strategi Ă„ adoptere Det er liten tvil om at Sylvi Listhaug som statsministerkandidat var en av grunnen til at rĂždgrĂžnn side vant valget i Norge. Likevel kan det av flere grunner vĂŠre vanskeligere for blant annet S Ă„ lykkes med denne strategien i det svenske valget enn det var for Ap i det norske. For det fĂžrste er Ulf Kristersson den sittende statsministeren, noe HĂžyres Erna Solberg ikke var. For det andre har HĂžyre aldri vunnet flertall og hatt statsministeren mens Frp har vĂŠrt stĂžrre enn dem, noe som skapte stor usikkerhet i den mest intensive valgkampen. Til sammenligning er jo dette akkurat den situasjonen Kristersson og Moderaterna styrer etter nĂ„. SD gikk forbi M pĂ„ mĂ„lingene inn i og gjennom valgkampen i 2022, og likevel vant borgerlig side flertall. En faktor som taler mot Ă kesson og SD er at Frp og Listhaug tidligere har sittet i regjering, noe SD aldri har gjort. Dermed blir usikkerheten stĂžrre. Situasjonen rundt Frp og statsministerspĂžrsmĂ„let i Norge pĂ„virket ikke bare oppslutningen til Frp, HĂžyre og Arbeiderpartiet. OgsĂ„ partiene rundt sperregrensen fikk merke at mye av fokuset handlet om disse posisjonsspĂžrsmĂ„lene. Kan det samme skje i det svenske valget? Hvis det er en ting det norske valget i 2025 har lĂŠrt oss er det at ting kan skifte fort og dramatisk i politikken. Taktisk stemmegivning kan avgjĂžre svensk valg SĂ„ langt i svensk valghistorie har ingen partier som har klart sperregrensen til Riksdagen falt ut igjen ved et senere valg. Det stĂ„r i klar kontrast til den norske virkeligheten hvor eksempelvis partiene Venstre og KrF byttet posisjon over og under sperregrensen fra forrige valget i 2021 til valget i 2025. Mellom 16 og 20 prosent av svenske velgere stemte taktisk i 2022, noe som nok var litt hĂžyere enn andelen i Norge i 2025. HĂžyest andel taktiske stemmer fikk de partiene som lĂ„ rundt sperregrensen, selv om sperregrense-hensyn var den begrunnelsen som fĂŠrrest oppga for sin taktiske stemmegivning i 2022. Det var fĂžrst og fremst Miljöpartiet og Liberalerna som fikk denne typen stemmer. Begge partiene lĂ„ et godt stykke under sperregrensen vinteren og vĂ„ren 2022, men lĂžftet seg gjennom valgkampen. Kristdemokraterna kan tjene pĂ„ Ă„ Ă„pne for Sverigedemokraterna. PĂ„ mĂ„lingene i dag er det Liberalerna og Kristdemokraterna som ser ut til Ă„ ha klart stĂžrst behov for disse taktiske stemmene. Problemet for L er at dersom diskusjonen og fokuset rundt Sverigedemokraterna i det svenske valget blir den samme som den var rundt Frp i det norske valget, kan det fĂ„ konsekvenser. I sĂ„ fall vil borgerlige velgere som ikke Ăžnsker SD i regjering, i stĂžrre grad ende opp med Ă„ stemme taktisk ved Ă„ bytte blokk. KD kan derimot tjene pĂ„ Ă„ Ă„pne for SD, pĂ„ samme mĂ„te som Krf Ă„pnet for Frp, og skaffe seg taktisk anlagte borgerlige velgere pĂ„ den mĂ„ten. Dette lĂžser likevel ikke hovedutfordringen for Ulf Kristersson nĂ„r han skal prĂžve Ă„ vinne gjenvalg: Borgerlig side ser ut til Ă„ trenge bĂ„de Liberalerna og Kristdemokraterna over sperregrensen for Ă„ fĂ„ flertall. Akkurat nĂ„ er det klart mest sannsynlig at den svenske valget ender med et rĂždgrĂžnt flertall og at Magdalena Andersson blir statsminister. Men hvis det er en siste ting det norske valget i 2025 har lĂŠrt oss er det at ting kan skifte fort og dramatisk i politikken. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Norge stĂžtter Meloni og Frederiksens innvandrings-innstramming â ber Menneskerettsdomstolen om Ă„ endre kursStemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.