Trafikksikkerhet og likebehandling
Plus
I sak i GD fredag 12. desember tas problematikken med trafikksikkerhet ved boligomrĂ„det TrĂ„sethstranda i Lillehammer opp. Beboerne mener fartsgrensen pĂ„ stedet er for hĂžy (50 km/t), og at trafikksikkerhetstiltak mangler helt. PĂ„ spĂžrsmĂ„l fra GD til Innlandet fylkeskommune om fartsgrensen pĂ„ stedet, svarer fagkoordinator for trafikksikkerhet Arne Skybak, bl.a.:»âŠfylkesveien har flere funksjoner, bĂ„de som lokalvei for de som bor der og som regional forbindelsesveg. Derfor anses en 50-sone som riktig. Det er slik at fartsgrense 40 brukes ved skoler og i sentrumsomrĂ„der. Slik sett er det ikke grunnlag for noen lavere fartsgrense ved TrĂ„sethstranda i dag.»
Frykter tragedie hver dag: â FĂžles som de venter pĂ„ at noe skal skje
Det finnes flere eksempler pĂ„ at dette ikke stemmer. Det nĂŠrmeste eksempelet er fylkesvei 2540 (Vingromsvegen) som gĂ„r fra Vingnes til Vingrom. Denne veien er ogsĂ„ en regional forbindelsesvei. Den er en del av fylkesveinettet, og har dermed samme veieier. Langs Vingromsvegen fram til Ăyresvika, er fartsgrensen 40, og det er laget flere fartshumper og satt opp gatelys langs strekningen. Slik har det vĂŠrt i flere Ă„r og dette er selvsagt flott for beboerne langs vegen. Langs boligfeltet ved TrĂ„sethstranda er det verken lys, gang/sykkelvei eller fartshumper. Det er ikke engang veiskulder vi som gĂ„ende kan benytte. I fartskontroller det siste Ă„ret har det flere ganger vĂŠrt mĂ„lt hastigheter over 70, og ogsĂ„ helt opp i 90 km/t.
SpÞrsmÄlet vi stiller oss er hvorfor det er slike forskjeller i praksis mellom tilnÊrmet like fylkesveier, og hvordan disse forskjellene kan forklares. Hvor er likebehandlingen for veistrekninger med samme funksjonalitet?
Fartshumper og skilt som viser hastigheten er eksempler pĂ„ trafikksikkerhetstiltak. Slike vil kunne iverksettes raskt og uten antatt veldig hĂžye kostnader, og ville gi en mer tilpasset likebehandling, som den nevnte fylkesveien lenger sĂžr. Det er snakk om en strekning pĂ„ ca. 800â900 m gjennom boligfeltet.
Vi er klar over at det er Statens vegvesen (SVV) som setter fartsgrensen langs fylkesveier og riksveier. VÄre spÞrsmÄl gÄr derfor bÄde til SVV og Innlandet fylkeskommune.
Arne Skybak i Innlandet fylkeskommune uttaler i samme sak i GD fredag at folk oppfordres til Ä bruke veien «slik at den oppleves som en vei som ogsÄ brukes av myke trafikanter», samt at barn mÄ lÊres opp til Ä kunne bli «selvstendige trafikanter». En liten kommentar til dette: JÞrstadmovegen er ENESTE vei vi som beboere har i dag for Ä komme ut av omrÄdet, bÄde som gÄende (med f eks barnevogn eller rullator), som syklende og som kjÞrende. Veien brukes ogsÄ i stor grad av syklister og rulleskigÄere gjennom hele Äret, men spesielt i sommerhalvÄret. SÄ veien brukes i stor grad, men med det som oppleves som hÞy grad av risiko for myke trafikanter. NÄr det gjelder uttalelsen om barn, finner vi den mildt sagt oppsiktsvekkende. NÄr vi som voksne opplever veien som utrygg, sier det seg vel nesten selv at Ä «sende» barn ut i en slik vei, ikke oppleves som spesielt trygt.
Myndighetene besvarer ikke vÄre spÞrsmÄl, og begrunner heller ikke sine vurderinger. Ei heller hvorfor tilnÊrmet like veistrekninger behandles forskjellig.
Beboerne fÞler seg pÄ ingen mÄte ivaretatt. Det er pÄ tide at myndigheter og politikere mÞter oss som beboere. Vi kan ikke vente til planprosessen som starter i 2028.