Fuglen hortulan er ikke utryddet
Plus
Nylig var det en artikkel om spurvefuglen hortulan i min lokalavis GudbrandsdĂžlen Dagningen (GD). Artikkelen var hentet fra Nationen. Sannsynligvis var den i flere aviser pĂ„ Ăstlandet enn GD. Alarm/click-bait-overskriftene var «Utryddet â et tydelig signal» og «Utryddet som fĂžlge av mer intensivt jordbruk». Meg bekjent sĂ„ er det ingen i Norge som vil hortulanen noe vondt. Ă utrydde er feil ordbruk. NĂ„r en vil utrydde arter gĂ„r en mĂ„lrettet inn for Ă„ utslette artene, fordi de er uĂžnsket, f eks. mus eller skjeggkre i boliger. Ingen vil utrydde hortulan, drepe den. Riktig nok har jeg hĂžrt at franskmenn som spiser sĂ„ mangt, ogsĂ„ spiser hortulan. Tradisjonen med Ă„ spise hortulan er en av de mest myteomspunne â og kontroversielle â mattradisjonene i Frankrike og kan spores tilbake til romerne. Denne merkelige matretten har vĂŠrt forbudt i flere Ă„r nĂ„ og straffes i dag med hĂžye bĂžter.Det stĂ„r i artikkelen at bestanden av hortulan begynte Ă„ gĂ„ tilbake pĂ„ 1950-tallet. Det er Ăžkt effektivisering av jordbruket som har forringet fuglens leveomrĂ„der med bl.a. nedgang av insekter fuglen lever av, hevder Hilde Singsaas, direktĂžr for MiljĂždirektoratet (MD) i artikkelen. DirektĂžren klager ogsĂ„ over mange Ă„rs nedbygging av myrer og drenering for Ă„ Ăžke og forbedre Ă„kerland. Forandringer knyttet til klimaendringer var det eneste som ikke var nevnt.Det er ikke fĂžrste gang at den statlige naturforvaltningen â gjerne ogsĂ„ BirdLife â er i media og grĂ„ter for hortulan. Denne survingen mot jordbruket har pĂ„gĂ„tt i mange Ă„r. Men hva vil de skal gjĂžres? Skal bĂžndene gĂ„ tilbake til hest og muskelkraft som for 150 Ă„r siden i hĂ„p om at kulturlandskapet blir bedre for hortulanen? I sĂ„ fall mĂ„ byer og tettsteder avgi befolkning til gardsarbeid. Skal bĂžndene slutte Ă„ drenere vassjukmark? Myr har vi i overflod i nedbĂžrsrike og kjĂžlige Norge.
Norge er ikke noe sentralt hekkeomrÄde for hortulan. Fuglen som er knyttet til kulturlandskap og annet Äpent landskap har en Þstlig og sÞrlig utbredelse i Europa. Der er den slett ikke rÞdlistet som i Norge, men klassifisert som «Least consern (LC)», av minste bekymring, livskraftig bestand.I Norge er fuglen pÄ toppen av rÞdlista, kategorisert sterkt truet. Men fugler som er helt i ytterkant av sitt utbredelsesomrÄde er gjerne Ä kalle for naturlig sjeldne. De har hekket opp gjennom historien noe til og fra i sitt grenseomrÄde. Det er Ä merke seg, at hortulan ble ikke pÄvist hekkende her i Norge fÞr pÄ 1800-tallet. Arten var ikke en del av den naturlige norske fuglefaunaen pÄ et tidligere tidspunkt. Dette bÞr vÊre er et velkjent faktum i norsk ornitologi. I Ärhundrene fÞr 1800-tallet var kanskje jordbruket i Norge sÄ minimalt, at kulturlandskapet var for smÄtt for hortulanen?Signe bÞndene og deres kulturlandskap som gir oss alle mat pÄ bordet.