Herold

Listen over ting som ikke fungerer på det nye sykehuset, er overraskende lang. Det bør bekymre langt opp i systemet.

Alt skulle bli så bra med nytt sykehus.

*Etter å ha *sett muggsoppen vokse ut av gulvbelegg og vinduer bli reparert med gaffateip, gledet de ansatte seg til å komme over i rene lokaler, med topp moderne utstyr og arbeidsforhold.

*Men etter *en godt planlagt og vellykket flytteprosess, har ikke alt gått på skinner.

Brutal start i nytt sykehus: – Pasientene ligger tett i tett, i en korridor med masse trafikk

Når Drammens Tidende spør ansatte, både on og off the record, hvordan det endelig er å komme i hus på Brakerøya, har de overraskende mye negativt å melde. I alle fall foreløpig.

De fleste er innforstått med at det tar tid å få et så stort system til å fungere. At det selvsagt kan være en del startvansker de første ukene og månedene. Til og med årene. Ting må gå seg til.

Men listen over ting som ikke fungerer, er overraskende lang. Og bekymringsfull.

Dører som ikke åpner seg, kaostilstander på akutten, overfylte korridorer, operasjoner som må utsettes, et kommunikasjonssystem som ikke fungerer som det skal, blodprøver som forsvinner i rørpostsystemet, lange avstander mellom funksjoner, og lystgass som droppes rett før innflytting. For å nevne noe.

Tore ble liggende i korridoren på akutten: – Det er null privatliv

At fødeavdelingen plutselig ikke kan tilby den mest populære smertelindringen til de fødende, er i seg selv en fadese.

*Her har man *både ønsket og lovet at de fødende skulle få tilbud om lystgass. Men så blir det altså ikke noe av.

Det gir grunn til å spørre: Hvor gikk det galt? Hvorfor kuttes et så ordinært fødselstilbud med et pennestrøk?

«De fødende fortjener et svar», skrev Agnieszka Bakanova i debattinnlegg i Drammens Tidende da sjokkbeskjeden ble kjent allerede i september.

Sjokkbeskjed like før innflytting: Den nye føden skal ikke tilby lystgass

De fødende fortjener også det de har blitt lovet. Nemlig lystgass.

*Drammens Tidende har *forsøkt å komme til bunns i dette. Hva som har skjedd. Og hvem som har ansvaret.

Det viser seg at det både har vært planlagt for lystgass hele veien, bygget inn i veggen, og kommunisert til pasienter og ansatte.

*Men så ble *det stoppet rett før sykehuset skulle åpne. Årsaken er at lystgass, som blant annet inneholder «forplantningsskadelige kjemikalier», kan utgjøre en arbeidsmiljørisiko.

Det er bra at de ansattes sikkerhet blir tatt på alvor. Det skulle bare mangle.

Men problemene med bruk av lystgass er godt kjent, gjennom mange år.

Nettopp derfor er det vanskelig å forstå hvorfor tilpasninger og krav til arbeidsmiljø ikke ble avklart og testet tidligere i byggeprosjektet, men slår ned som en bombe to uker før innflytting.

*Hele saken gir *inntrykk av ansvarsfraskrivelse og manglende styring i helseforetakene. Og at fagfolk og ansatte ikke er hørt.

– Hvis man bare tenker negativt, tror jeg døden kommer fortere

*Når offentlige midler *brukes på løsninger som blir stående ubrukt, uten grundig utprøving, svekkes tilliten til prioriteringene i sykehussektoren.

I en tid der også tilliten til fødselsomsorgen er under press, burde ambisjonene vært større for å løse problemet – på et langt tidligere tidspunkt. Ikke bare parkere et populært tilbud. Eller vente på en utredning.

La oss håpe at startvanskene på nye Drammen sykehus går over raskt.

Men lystgasseksemplet kan også være et symptom på et større strukturelt problem. Som handler om dagens helseforetaksmodell.

Det vi hører fra ansatte er at helsevesenet eser ut på direktørnivå, mens de på gulvet ikke blir lyttet til. Det er for lange avstander, både faglig og organisatorisk, mellom der beslutningene tas og de som skal utføre dem, og for mange bokser og etasjer i organisasjonskartet.

Til syvende og sist går det ut over pasientene. Det går ikke i lengden.