Herold

Tenk om vi hadde én dag i året der alle fikk fri fra jobb. Ikke for å handle på Black Friday eller vaske hus til jul, men for å gjøre én ting: svare opp et nettroll. Høflig. Saklig. Faktabasert.

La oss kalle den «Snill og klok-dagen» i manko på et bedre navn...

For på papiret har vi aldri hatt bedre forutsetninger for å snakke sammen på en fornuftig måte enn vi har nå. Vi har åpne nettsider hos offentlige etater, statistikk for alt mellom himmel og jord, søkemotorer, faktasjekkere og til og med kunstig intelligens som kan hjelpe oss å forstå kompliserte saker (brukt for å skrive dette innlegget) Informasjon ligger noen få tastetrykk unna.

Likevel har vi heller aldri hatt mer støy.

I kommentarfeltene flyter det over av bastante påstander, halvsannheter og konspirasjonsteorier. Noe kommer fra ekte mennesker som er sinte, redde eller lei. Noe er rein politisk propaganda, noen ganger servert anonymt, noen ganger orkestrert av regimer langt utenfor kommunegrensa.

Fellesnevneren er at det sjelden handler om å bli klokere. Det handler om å vinne, om å få siste ordet, eller bare for å helle mer bensin på bålet.

Samtidig vet vi at de fleste av oss ikke befinner oss ytterst i noen politisk skyttergrav. De fleste har jobb, familie, tidsklemma og kanskje et vagt prinsipp om at «taushet er gull» og at man ikke skal krangle på nettet. Mange ser kommentarene, rister litt på hodet og scroller videre. Ikke fordi de er likegyldige, men fordi de ikke orker. De har rett og slett ikke tid eller energi til å gå inn i en gjørmebad-debatt med et anonymt profilbilde eller en perifer venn. Og akkurat det er et problem.

For når de mest ytterliggående stemmene blir stående mer eller mindre uimotsagt, skapes det et inntrykk av at «alle mener» dette. At «folk flest» tenker sånn. Samtidig vet vi at det ofte er de samme få, høylytte kontoene som dominerer kommentarfeltene. De moderate, nyanserte og travle menneskene, som det faktisk er flest av, er nesten fraværende. Derfor liker jeg tanken på en «Snill og klok-dag».

Den er politisk nøytral. Ingen skal overbevises om å stemme på noen, ingen skal kjeftes på. Plikten denne ene dagen er enkel: Finn én kommentar du ellers ville ha hoppet over. Les den skikkelig. Sjekk fakta, på en offentlig nettside, i en rapport, i statistikkbanken eller ved hjelp av et seriøst oppslagsverk. Og så svarer du høflig, saklig, nysgjerrig, og så korrekt som du bare klarer.

Det betyr ikke at alle må være enige. Verdier, prioriteringer og politiske retninger vil vi alltid være uenige om, og det er helt i orden. Det skal det være rom for nyanser, følelser og ideologi. Men vi kan i det minste prøve å rydde litt i selve faktagrunnlaget. Hvor mye koster egentlig dette? Hvem har vedtatt hva? Hva står det faktisk i loven? Hva sier statistikken, ikke bare magefølelsen?

Ønsker man å søke sannheten, må man også være interessert i å se etter den, selv når man ikke liker det man finner. Det krever en viss vilje til å justere egne oppfatninger underveis. Det er ubehagelig, men det er også en forutsetning for et samfunn som skal ta gode beslutninger.

Internett har senket terskelen for å mene noe om alt. Samtidig har det tilsynelatende hevet terskelen for å gjøre en liten innsats for å sjekke om det man skriver faktisk stemmer. Halvløgner og løsrevne utsagn deles videre som om de var sannheter, og noen ganger renner det helt over i det vi kjenner igjen som konspirasjonsteorier. Da hjelper det ikke at informasjonen finnes der ute, hvis ingen gidder å bruke den.

«Snill og klok-dagen» er selvfølgelig ikke et formelt forslag til ny fridag, selv om det sikkert hadde vært populært. Men kanskje kan det være et lite bilde på noe vi faktisk kan gjøre i hverdagen: Bestemme oss for at én gang iblant skal vi bryte tausheten. Ikke med caps lock og utropstegn, men med fakta og vanlig folkeskikk.

Hvis flere av oss tok oss tid til bare ett slikt svar nå og da, ville kanskje ikke trollene forsvinne. Men de ville i det minste møte mer motstand fra virkeligheten. Og det kunne faktisk være en liten, nasjonal renselse i seg selv.