Herold

**

«Her i bedriften er vi tre personer med utpreget autisme, to damer i overgangsalderen, én kar som er åpen om å være fra Horten, én svaksynt, fire med andre ulike funksjonsvariasjoner, to over 70 år, to ungdommer uten fullført utdanning, én vestlending, én gretten gammel gubbe og en god del andre relativt alminnelige mennesker – men det er utrooolig hvor givende det er å møtes på jobben og ganske fantastisk hva vi får til som et lag! De siste 12 månedene har vi økt vår samlede faktiske yrkesdeltagelse med 4,2 prosentpoeng, selskapets resultat har forbedret seg, og de ansatte sitter også igjen med mer penger».

Kanskje vi en dag kan skrive dette på nettsiden vår?

Regnestykket går ikke opp hvis alle skal være «supervellykkede» ved gå på skole til de er 30, drømme om å pensjonere seg ved 60 og leve til de er 100 år – og i tillegg skal 20 prosent stå utenfor.

Alle er enige om at 700.000 personer utenfor ordinært arbeidsliv ikke er bærekraftig, men vi kan ikke forvente at det offentlige løser dette alene.

Hvis ikke næringslivet tar en større andel av denne oppgaven, vil vi mangle arbeidskraft – og faktisk kunder.

Øket kjøpekraft for dem som i dag er utenfor, vil også gagne næringslivet. Men det må være et samspill med staten.

Økningen i kjøpekraft kan ikke komme gjennom økte skatter og økte trygder. Det blir ikke mer penger av mer skatt.

Det må være insentiver for både arbeidstagere og bedrifter slik at de som kan, bidrar etter evne, og slik at man sitter igjen med mer ved å jobbe.

Dette må ikke stanses av billig retorikk om at det betyr å straffe de som ikke vil – eller ikke kan – jobbe. Det er åpenbart at flere både vil og kan om de tjener på det.

Kravet om kun hele stillinger er ekskluderende. Tenk om vi kunne få lov til å annonsere etter tre personer som ønsker å dele én stilling. Vi skal love å tilby hver av dem en fleksibilitet til å variere fra 20 til 40 prosent stilling, og at målet skal være at de trives og finner arbeidsglede som gjør at de vil ønske å øke sin stillingsprosent.

Sosial inkludering må kunne måles og vises frem. Mange bedrifter gjør i dag en veldig god innsats for sosial inkludering, men vi må gjøre det både enklere, mer fleksibelt og på en måte der vi med stolthet også kan definere det og vise dette bedre frem.

Bærekraftsnettverket No17 i Asker starter snart et prosjekt for å kunne identifisere og definere måleenheter for sosial inkludering. Dette er et veldig spennende arbeid som kan føre til en positiv forskjell i både offentlige og private innkjøpsprosesser.

Sjekk disse vinnerne – prisglede i Asker

Integrering av bærekraft – en forutsetning for lønnsomhet