Herold

For tre uker siden fortalte vi om Leif Arne Danielsen som skulle male huset og fikk en uventet regning på nesten 17.000 kroner. Nå har Lars Fongaard Andersen på Årum montert stålrør i den gamle pipa. Det kostet 10.100 kroner i gebyr til kommunen.

Høy pris for lite jobb

Høres dyrt ut

Kommunen svarer

Oppsummering 'Kort oppsummert'

(Denne saken ble først publisert 24. november – nå er den åpen for alle.).

– Jeg hadde feieren på besøk og fikk et pålegg om å sette inn stålrør i pipa. Deretter kontaktet jeg fagfolk, sendte søknad om tillatelse til tiltak og fikk ja. Deretter var det en ny runde da det var ferdigstilt, sier Lars Fongaard Andersen.

Plutselig dumpet det ned en faktura i postkassen, med 5.900 kroner i grunngebyr med ansvarsrett og 4.200 kroner for skorstein og hulltaking i brannskille.

Stillas-søknad kostet Leif-Arne 17.000 kroner

– Jeg reagerer på at det tydeligvis er én sum som gjelder, enten du skal fikse pipa på et våningshus ute på landet, eller vi snakker om en bygård i bevaringsverdige Gamlebyen. Gebyrene de ber om står ikke i stil til innsatsen de har lagt ned. Dette kan ikke være flere timers arbeid, mener Andersen.

Han synes ekstrautgiften på 10.100 kroner er særdeles godt betalt for å behandle åtte A4-sider på skrivebordet. Avisen har hentet ut saksdokumentene i kommunen. De ser ut til å være basert på et fast oppsett.

– Det er ingen som har vært hjemme hos meg og sett på jobben. Og deler du opp gebyret, så koster det altså 5.200 kroner å søke om å få rehabilitere pipa, og deretter skal de ha 4.900 kroner for å lukke saken så den ikke er et avvik, sier Andersen.

Sjekk hva du må betale i avgifter neste år!

Ville ha ned gebyrene – fikk isteden konsulentregning på 490.000

Rita Holberg (H) er leder av teknisk utvalg. Hun synes umiddelbart at det høres dyrt ut med 10.000 kroner. Men hun vil ikke uttale seg mer om en sak hun ikke kjenner godt nok.

– Jeg har ikke satt meg inn i saken, og vil minne om at alle har en klagemulighet hvis de synes det gebyret de har fått virker urimelig, sier Holberg.

Vi søkte utfyllende svar hos Fredrikstad kommune, og Snorre Huseby har svart på e-post. Han er virksomhetsleder på byggesak og geomatikk i Miljø- og byutviklingsetaten.

Her er spørsmål og svar:

*– Er det rimelig at åtte A4-sider skal koste den summen? Det fremstår som om saksbehandlingen er digital. Og Andersen sier at ingen har vært hjemme og kontrollert noe. *

– Per i dag er det ingen byggesaker som behandles automatisk. Det er noe det jobbes med i Direktoratet for byggkvalitet. Saksbehandlingen i pipesaker er relativt enkel, men saksbehandler skal gå gjennom en nokså omfattende sjekkliste og det hender vi må etterspørre dokumentasjon.

* – Hvordan henger denne prisen sammen med det faktum at vi vel snakker selvkostprinsippet? Og hvordan forsvarer man at hans totalregning økte med nesten 30 prosent da gebyrene kom?*

– Selvkostprinsippet innebærer at den som søker skal bære kostnadene kommunen har med å behandle søknaden. Man kan ikke da bare se på arbeidet med selve den enkelte søknaden, men må også ta med såkalte overheadkostnader.

– Dette er kostnader knyttet til alt fra støttefunksjoner fra arkivet til lisenser på dataprogrammer. Byggesaksavdelingen har i flere år gått med underskudd og derfor ble gebyrene økt ganske vesentlig fra 2024 til 2025.

– Vi har imidlertid jobbet med å kutte overheadkostnadene, og selv om vi foreslår å øke gebyrene generelt også for neste år, så foreslår vi å redusere gebyrene for nettopp pipesaker fra 9.100/10.100 kroner til 7.350/8.390 kroner for 2026.

– Gjøres det individuelle vurderinger, eller er dette en slags automatisk prissetting uansett?

– Prissettingen bestemmes av gebyrregulativet som skal gjenspeile gjennomsnittskostnaden for de ulike tiltakstypene.

– For den vanlige mannen i gata tror jeg de vil mene at det må være forskjell på et våningshus på landet og en bygård i Gamlebyen. Hvilken forskjell ser dere?

– Gebyrregulativet skal reflektere forskjeller i tiltakstyper.

Og kanskje helt sentralt: Hvordan går innbyggeren frem for å klage på det som føles urimelig?

– Fastsettelse av gebyr gjøres etter gebyrregulativet som er vedtatt av Bystyret og det kan det ikke klages på direkte. Det er imidlertid mulig å søke om reduksjon av gebyrer, dersom man mener gebyrene er urimelig høye. Får man et negativt vedtak her kan man klage på det etter Forvaltningsloven, svarer Huseby.