Verden er i endring. Men vi nordmenn ser ingen grunn til at vi i Norge skal endre oss.

Føkk EU

Verden er i endring. Men vi nordmenn ser ingen grunn til at vi i Norge skal endre oss.

Ingenting synes å gjøre inntrykk. Føkk EU. Vi har rett. De tar feil.

Norge er et land i verden

Begynnelsen på slutten for EØS-avtalen?

USA lukker seg, verden åpner seg

Kommentar

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå er det på tide å stå opp for norske interesser og norske arbeidsplasser gjennom å straffe EU for å ha innført toll på norske jernlegeringer. I stedet for å stå med lua i hånda og skrape for å få unntak, bør Norge holde tilbake EØS-midler og enten strupe kraftleveranser eller innføre eksportavgift på norsk kraft til EU.

EU har sanksjonert og straffet Norge. La oss svare med samme mynt. Holde tilbake EØS-midler vi har avtalt direkte med europeiske EU- og NATO-land for å støtte sosiale prosjekter og sørge for økonomisk utvikling for å videreutvikle vårt eget hjemmemarked. Holde tilbake eller innføre eksportavgift på kraftleveranser til EU- og NATO-land mens krigen raser på europeisk jord, og EU planlegger en kraftig opprustning for å demme opp for at NATO-land har brukt sin nasjonale selvråderett på å ikke oppfylle sine NATO-forpliktelser.

Føkk EU. De oppfører seg som en voldelig partner som hevner seg på Norge når vi nekter for å oppfylle våre forpliktelser for å være en del av det indre markedet. Føkk EU. Vi kan jo true med å holde tilbake gass og si nei til eksportinntekter på 1600 milliarder kroner for å vise at vi mener alvor. Føkk EU, som prioriterer sine 27 medlemsland og 450 millioner innbyggere fremfor norske interesser, noe de er i sin fulle rett til gjennom EØS-avtalens artikkel 112 og 113 om beskyttelsestiltak. Føkk EU. Vet de ikke hvem vi er?

Dette er reaksjonen fra mange på at det viser seg at det er forskjell på å være innenfor og utenfor EU. Men det er altså Norge som sier nei til EU, ikke EU som sier nei til Norge. Mens EU styrker seg som sikkerhetspolitisk aktør, investerer i økt konkurransekraft og samarbeider tettere og mer integrert, blir utenforskapet stadig med utfordrende. For verden har endret seg på de over tretti årene EØS-avtalen og EUs indre marked har eksistert. Selv med 102 tilleggsavtaler som hviler på EØS-avtalen, er ikke dette nok for å sikre norske interesser.

Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen, Koronakommisjonen og det Senterparti-initierte EØS-utvalget har alle konkludert med at Norge må jobbe tettere med EU for å håndtere forsvar- og sikkerhetsspørsmål, kriser og beredskap, pandemi og helseberedskap over landegrensene, samt komme inn på områder som Norge har sterke interesser av å være en del av.

Men vi vil ikke høre. Til tross for at vi aldri har hatt én norsk politiker i ledende posisjoner i EU, noe som burde være innlysende at er forbeholdt medlemslandene, så er anklagene fra neisida at norske politikere legger seg flate for EU for å få slike posisjoner. Etter at Jens Stoltenberg gikk av som generalsekretær i NATO, har faktisk ikke Norge en eneste fremtredende politiker i internasjonale verv for å fremme og forsvare norske interesser. Så mens Estlands statsminister Kaja Kallas gikk av for å bli EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk for å ivareta 1,3 millioner estiske innbyggeres interesse, ville det bli omtalt nærmest som landssvik i Norge.

Samtidig er Finland i gang med å bygge et omfattende grensegjerde mot Russland for å hindre ulovlig migrasjon, styrke sikkerheten og kontrollere grensekrysninger. Tsjekkia melder hackerangrep på signal- og billettsystemer på tsjekkiske tog, det er rapportert kraftige GPS-forstyrrelser i Østersjø-regionen og på grensen mellom Russland og Baltikum. Flyet til EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen ble utsatt for GPS-jamming da hun fløy over Bulgaria og måtte bruke backupnavigasjon for å lande, Polen har vært utsatt for sabotasje på sine jernbanelinjer, undersjøiske fiberoptiske kabler blir skadet, økende russisk hybridaktivitet omfatter cyberangrep mot kritisk infrastruktur som kraftnett og telekomsystemer, norsk politi har konkludert med at prorussiske hackere fjernstyrte ventiler og midlertidig endret vannføring i en norsk demning, og det russiske generalkonsulatet i Kirkenes har et høyt antall ansatte i forhold til oppgaver.

Føkk EU. Sterkest står åpenbart den som står alene. Noen mener altså i fullt alvor at nasjonal selvråderett beskyttes best ved å true med å kutte kraftforsyninger til europeiske NATO-land. Dette for å sikre norsk industris muligheter i det samme markedet hvor norsk kraft bidrar til at våre handelspartnere kan produsere de varer og tjenester som norsk industri eksporterer til. Vi skal tvinge fram norske interesser gjennom trusler om sanksjoner mot vår største handelspartner på det kontinentet vi selv er en uløselig del av, og true de stadig færre demokratiske statene i verden som i det store og hele deler våre grunnleggende verdier. Føkk EU. De er sikkert mer avhengige av oss enn vi er av dem.

Tretti år med norsk utenforskap har vist seg at vi klarer oss godt. Mer enn godt. Ifølge OECD har vi brukt vår nasjonale selvråderett til å ha flere leger og sykepleiere enn land det er naturlig å sammenligne oss med, uten å få turnusene til å gå opp. Vi bruker mer penger på utdanning enn de fleste OECD-land, men elevene våre lærer mindre. Vi bruker mer på helse enn de fleste, og har likevel verdens høyeste sykefravær. Årlige omstillingsbarometre viser at vi taper på alle parametere som betyr noe for fremtidig verdiskaping. Og selv med store olje- og gassinntekter, har vi nå det nest høyeste skattenivået i OECD og investorer rømmer landet. Hva i all verden skal vi med EU?

Verden har endret seg, demokratiet som styreform er på tilbakegang, Russland og Kina sier åpent at de vil styrte den liberale verdensordenen vi som lite land er helt avhengige av, og USA fortsetter å skape usikkerhet rundt sikkerhetsgarantien i NATO. Likevel ser vi ingen grunn til at vi i Norge skal endre oss.

Så mens vi i Norge er opptatt av norsk selvråderett og norsk selvforsyningsgrad, har nasjonalstatene som utgjør EU i flere år samarbeidet om å styrke såkalt strategisk autonomi. I motsetning til Norge tror ikke andre europeiske land at de kan redusere avhengighet av land utenfor EU på kritiske områder som teknologi, råvarer, mat og sikkerhet, uten å samarbeide for å styrke europeisk selvråderett og konkurranseevne. Mens nordmenn sier føkk EU, sier nasjonalstatene i EU at de trenger mer samarbeid på flere områder for å ivareta sine innbyggeres interesser.

Innbyggerundersøkelser viser så høy oppslutning om EU blant medlemslandenes 450 millioner innbyggere at selv populistiske høyrepartier har måttet gi opp sin EU-motstand for å få oppslutning. Ingenting av dette synes å gjøre inntrykk. Føkk EU. Vi har rett. De tar feil.

Noen ser ut til å tro at flere vil bli mer positive til norsk medlemskap nå som det faktisk viser seg at det er forskjell på å være utenfor og innenfor, at norske arbeidsplasser står i fare og at dette kan få konsekvenser for flere arbeidsplasser over hele Norge som vi er så glade i. Det tviler jeg på. Målet er å tvinge EU i kne med trusler om å kutte kraft til EU og NATO-land i den mest kritiske tiden for europeiske demokratier etter Sovjetunionens fall.

Føkk EU. Vi bygger flere kornlagre og sørger for at gratis ferjer sprer befolkningen tynt nok utover til at det er så langt mellom husene at det ikke gjør noe at vi står utenfor EUs vaksineprogram når en ny global dødelig pandemi treffer oss. Det får holde. Vi er oss selv nok.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!