Stortinget peker i alle retninger i energi- og industripolitikken
Budsjettforhandlingene viser stort sprik mellom budsjettpartnerne i energi- og klimapolitikken, men splittelsen i Stortinget gjelder pÄ begge sider i politikken. Mens forhandlingene pÄgikk holdt Stortinget nok en runde med hÞringer om SnÞhvit. Det kan bli fire lange Är i energi- og industripolitikken.
Dette debattinnlegget ble fĂžrst publisert pĂ„ Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. FĂžrste runde med fempartiforhandlinger om budsjett ble det mediesirkuset det hele tiden lĂ„ an til Ă„ bli. Venndiagrammet mellom fem partiprogrammer gir lite rom for feil. Det kan vĂŠre vanskelig Ă„ finne fram til kompromisser pĂ„ kort tid, midt pĂ„ natten, og med full presseoppmerksomhet utenfor dĂžren. Det er ikke nĂždvendigvis mindre kaotisk nĂ„r flere av partiene sitter i regjering. Kaoset er bare bedre skjult. Likevel er erfaringen fra Solberg-regjeringen at velgernes tĂ„lmodighet er betydelig, sĂ„ lenge styringen fremstĂ„r noenlunde stabil i de Ăžvrige elleve mĂ„neder av Ă„ret. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Slakter Frp: â Usikkerhet for mange tusen arbeidsplasserSiste kapittel? I etterkant vil alle partiene selge sine seire best mulig. En feil som gjentas gang pĂ„ gang, er Ă„ selge egne gjennomslag sĂ„ stort at motpartene tvinges til Ă„ rykke ut og presisere hva de har gitt og ikke gitt. Dermed var det duket for Ă„rets minst overraskende strafferunde. MDG kunne nemlig fortelle at de hadde fĂ„tt gjennomslag for Ă„ begynne Ă„ skrive «det siste kapittelet i sagaen om Norge og oljen». I realiteten dreier det seg om nok en kommisjon om norsk langsiktig omstilling. Ordlyden er kjent fra Arbeiderpartiets partiprogram, tidligere SV-gjennomslag og i trĂ„d med forventningene til blant andre Offshore Norge. Det er ikke siste kapittel om oljen, men fĂžrste kapittel et Storting som spriker i alle retninger i spĂžrsmĂ„l om energi, klima og konkurransekraft. Spriking pĂ„ tvers av blokkene En av de mest krevende avveiningene for budsjettflertallet gĂ„r nettopp mellom energi, olje og konkurransekraft pĂ„ den ene siden, og klima og miljĂž pĂ„ den andre. Denne spenningen gĂ„r imidlertid pĂ„ tvers av blokkene. Dette er fĂžrste kapittel i historien om et Storting som etter alt Ă„ dĂžmme vil bli krevende for norsk industri og nĂŠringsliv. I forrige periode stemte RĂždt og Frp ofte sammen i energipolitikken. I den delen av energipolitikken som ogsĂ„ er EU-politikk, fant man ofte Ap, HĂžyre og Venstre pĂ„ samme side. Vindkraft pĂ„ land splitter begge leire. Det samme gjĂžr elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner. Havbunnsmineraler samler Ap, HĂžyre, Frp og Sp mot resten av Stortinget. Mens budsjettforhandlingene pĂ„gikk, avholdt Stortinget nok en gang hĂžring om spĂžrsmĂ„let om elektrifiseringen av Equinors LNG-anlegg pĂ„ MelkĂžya. Prosjektet har godkjent plan for utvikling og drift (PUD). Det ble ogsĂ„ gjenstand for omkamp i forrige periode. Equinor har selvsagt inngĂ„tt kontrakter og startet arbeidet med prosjektet, som vil redusere utslippene med om lag 850.000 tonn Ă„rlig. Dette er fĂžrste kapittel i historien om et Storting som etter alt Ă„ dĂžmme vil bli krevende for norsk industri og nĂŠringsliv. Et sjokk for norsk Ăžkonomi Produksjonen pĂ„ norsk sokkel vil avta kraftig fra midten av 2030-tallet, ogsĂ„ i scenarier med store nye funn. Flere av de stĂžrste feltene nĂŠrmer seg slutten av levetiden. Overgangen fra en ekstremt hĂžyproduktiv nĂŠring til en Ăžkonomi med flere, langt mindre produktive nĂŠringer vil vĂŠre et betydelig sjokk for norsk Ăžkonomi. Over tid vil vi trenge flere nye nĂŠringer, og grunnlag for at eksisterende industrier kan vokse. I det lyset er det vanskelig Ă„ forstĂ„ at regjeringens stĂžttepartier pĂ„ Stortinget aktivt forhandlet bort Norwegian Energy Partners (NORWEP). Det er en av de mest anerkjente delene av norsk virkemiddelapparat for Ă„ hjelpe energibedrifter med Ă„ vokse i internasjonale markeder. Overgangen fra en ekstremt hĂžyproduktiv nĂŠring til en Ăžkonomi med flere, langt mindre produktive nĂŠringer vil vĂŠre et betydelig sjokk for norsk Ăžkonomi. Budsjettavtalen innebĂŠrer et mĂ„l om opptrapping av COâ-prisen pĂ„ sokkelen. Samtidig viker et stortingsflertall pĂ„ tvers av partier unna tidligere forpliktelser om bruk av kraft fra land. Selv om avgiften faktisk trappes opp, vil den sammen med kvoteprisen gi sterke insentiver til kraft fra land lĂžsninger. NĂ„r kraft fra land er blitt politisk kontroversielt pĂ„ begge sider av streken, stĂ„r COâ-avgiften i fare for Ă„ bli en ren fiskalavgift uten Ă„ gi noe adferdsendring. Til nĂ„ er utslippene pĂ„ norsk sokkel redusert med 27 prosent, i hovedsak som fĂžlge av kraft fra land. Dersom selskapene samtidig fratas effektive virkemidler for Ă„ kutte utslipp, er det forstĂ„elig at Finansdepartementet Ăžnsker Ă„ utrede ordningen pĂ„ nytt. Omhandler ĂČg geopolitikk Rett fĂžr budsjettavtalen falt pĂ„ plass publiserte Det internasjonale energibyrĂ„et (IEA) sin Ă„rlige World Energy Outlook. En formulering som fortjener oppmerksomhet, handler ikke om scenariene, men om geopolitikken: Aldri tidligere har det vĂŠrt sĂ„ stor usikkerhet rundt verdikjedene til sĂ„ mange energikilder samtidig. Dette gjelder sĂŠrlig kritiske mineraler og sjeldne jordarter, der Kinas dominans er omfattende. Stortinget er dypt splittet i de spĂžrsmĂ„lene som vil avgjĂžre bĂ„de norsk verdiskaping og europeisk omstilling i tiĂ„rene som kommer. Tilgangen pĂ„ mineraler og sjeldne jordarder er kritisk, ikke bare for energiomstillingen, men ogsĂ„ for digitalisering og kunstig intelligens. Sokkeldirektoratets kartlegginger viser at flere av disse mineralene kan finnes pĂ„ havbunnen. Likevel legges havbunnsmineralnĂŠringen nok en gang i fryseboksen. Stortinget er dypt splittet i de spĂžrsmĂ„lene som vil avgjĂžre bĂ„de norsk verdiskaping og europeisk omstilling i tiĂ„rene som kommer. Det vil vĂŠre behov for tiltak for Ă„ redusere utslipp fra store punktkilder, for nye arbeidsplasser og for mer kraft til industri, transport, datasentre og husholdninger. Et hĂ„p for den varslede rapporten om norsk omstilling mĂ„ vĂŠre at den gir grunnlag for Ă„ danne flertall i pĂ„ tvers av blokkene, slik at rammevilkĂ„rene blir stabile og forutsigbare nok for langsiktige investeringer. Norge og Europa trenger bĂ„de energi og mineraler. Norge kan bidra pĂ„ begge omrĂ„der. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Ap taklet lidenskapelig polygami dĂ„rligStemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.