Herold

Badehåndkleet ditt kan gi deg E.coli, norovirus og utslett.

Bakteriefest på håndklærne

Ekspertens beste råd

Gjennom de kaldeste månedene av året er det mange som lukker både vinduer og dører hjemme for å holde kulda ute. Da blir rom og gulv i hjemmet varme, men lufta blir mindre ventilert. Det kan by på problemer spesielt i ett rom: Badet.

Her henger det både badehåndklær og håndhåndklær, og spesielt sistnevnte blir flittig brukt hver eneste dag, ofte av flere enn èn person.

Kombinasjonen av dårlig ventilasjon på badet og damp fra en dusj eller et badekar, vil føre til at håndklærne tørker saktere. Det gir ypperlige vekstforhold for bakterier, sopp og mugg, skriver Nettavisen.

Professor og overlege ved mikrobiologisk avdeling på Rikshospitalet, Tone Tønjum forklarer det slik:

– På grunn av kjølig luft og dårlig ventilasjon innendørs, blir det fukt og fuktig luft på badet, og bakterier, gjærsopp og muggsopp vokser bedre på fuktige håndklær med døde hudceller, hudtalg og annet avfall fra huden, sier Tønjum, legger til:

– Mikrober vokser bedre på fuktige håndklær enn på tørre, særlig ved dårlig gjennomlufting og redusert ventilasjon. Håndklær kan holde på væske over lenger tid uten å tørke ordentlig om vinteren, noe som leder til fukt og «sure» håndklær og kluter.

Et fuktig håndkle kan være et arnested for bakterier som E.coli og stafylokokker, samt sopp og mugg. Disse organismene sprer seg på flater hvor det er fukt og døde hudceller, som for eksempel på et håndkle.

Andre typiske bakterier som setter seg på håndklær er ifølge Tønjum hudbakterier som Cutibacterium og Pseudomonas, miljøbakterier, og gjærsoppen Candida albicans.

– Dette er egentlig ikke farlige mikrober i utgangspunktet, men de kan skape irritasjon og eventuelt infeksjon på hud og slimhinner hvis det blir for mye av dem, eller de kommer på feil sted. Barn og svekkede personer er mer utsatt, sier Tønjum.

Dersom du har eksem, sprekker i huden og/eller slimhinnene, eller redusert immunforsvar, kan du utvikle irritasjon og infeksjon ved å bli eksponert for bakteriene som finnes på fuktige håndklær. Spesielt om vinteren, med lite sollys og vitamin D, er man ekstra utsatt.

– Når man tørker seg med håndkleet, følger døde hudceller og materiale fra hud og slimhinner med vannet som tørkes av. Når håndkleet brukes igjen neste gang, kommer disse stoffene i kontakt med hud, øyne, nese, ansikt og hender, sier Tønjum.

For å unngå at bakteriene får gode vekstforhold har professoren to råd:

– Sørg for god tørk og lufting, ikke nødvendigvis hold dem inne på et tett, fuktig baderom. Skift håndklærne hver 3.-4. dag, og hver 5. dag om sommeren.