Talltull fra Stoltenberg
Det er bekymringsfullt Ä se at kvaliteten pÄ den offentlige samtalen om oss i smÄkraften synker ned til dette nivÄet.
Dette debattinnlegget ble fĂžrst publisert i Finansavisen. Hvorfor bruker Jens Stoltenberg uriktige tall om vannkraftutbygginger? I Finansavisen 10. desember gĂ„r det galt nĂ„r han omtaler tall for smĂ„kraftverk bygget etter 2020. Finansministeren sier: «Fra 2020 er det satt i drift 180 kraftverk, alle akkurat under 10 megawatt (MW). Mens det knapt er noen, egentlig bare ett, prosjekt mellom 10 og 20. Det indikerer virkelig at her tilpasser man seg skattesystemet og bygger ut mindre enn det man ellers ville ha gjort.» Stoltenberg vil med dette rettferdiggjĂžre innfĂžring av grunnrenteskatt pĂ„ smĂ„kraftverk, men fasiten sier noe annet. For her finnes det offentlige tall fra NVEs kraftverksdatabase (se graf). Totalt er det i perioden etter 2020 satt i drift cirka 200 vannkraftverk, inkludert noen oppgraderinger av eksisterende kraftverk. Vi finner at 15 av disse har installert effekt pĂ„ mellom 9 og 10 MW og da like under skattegrensen, ikke 180 slik Stoltenberg hevder. Av disse er 5 oppgradering av eksisterende verk. Blant de Ăžvrige 10 er noen helt riktig nedskalert, men da i tett dialog og med tillatelse fra Energidepartementet (!). Resten sĂžkte om konsesjon fĂžr grensen ble hevet til dagens nivĂ„ pĂ„ 10 megavoltampere (MVA). De kan da ikke anklages for tilpassing til en grense de ikke visste kom. Les ogsĂ„ i Finansavisen: HĂžyre fĂ„r skattekjeft: â Gir lite mening Det er forskjell pĂ„ 15 og 180. Det er bekymringsfullt Ă„ se at kvaliteten pĂ„ den offentlige samtalen om oss i smĂ„kraften synker ned til dette nivĂ„et. Hvis vi ikke engang kan bruke de samme tallene, som jo ligger i offentlige databaser, blir det vanskelig Ă„ fĂ„ til en meningsfylt debatt. At Stoltenberg ogsĂ„ bommer litt pĂ„ antallet verk satt i drift mellom 10 og 20 MW blir en pĂžlse i slaktetiden. SĂ„ langt vi kan se er fasiten her tre kraftverk pluss at noen til er under bygging i disse dager. Alle skatteterskler kan ha en vridning. Grunnrenteskatten for vannkraft er ikke nĂžytral siden man ikke fĂ„r fradrag for alle kostnader, eksempelvis renteutgifter og leie til grunneier for bruk av vannfallet. Som man ser av grafen bygges det mange smĂ„kraftverk â de fleste langt under skattegrensen. Dette er marginale utbygginger som ikke hadde skjedd med grunnrenteskatt. Over terskelen pĂ„ 10 MVA, som jo sĂ„nn omtrent tilsvarer 10 MW, bygges det lite. Det kan skyldes manglende lĂžnnsomhet, men det kan ogsĂ„ skyldes manglende prosjekter. Les ogsĂ„ i Finansavisen: Grunnrenteskatt gir mindre vannkraft â ikke mer De siste Ă„rene er det smĂ„kraftbransjen som har bygget mest fornybar kraft, mer enn alle Ăžvrige teknologier. I snitt har vi hatt rundt 60 verk under bygging til enhver tid. Da Stoltenberg foreslo grunnrenteskatt, ble det selvsagt byggestopp. Han mener tydeligvis at skatteforslaget ikke kan vĂŠre grunnen til det siden konsesjonene ble tildelt for «mange Ă„r siden». Der henger vi ikke med. Det er mange gode grunner til at det kan ta tid Ă„ komme i gang med en utbygging, og Stoltenbergs skatteforslag er ikke til mye hjelp â tvert imot. Det er direkte kontraproduktivt. Det er ogsĂ„ hans omgang med tall â hvor fasiten ligger i myndighetenes egne databaser og ikke i Stoltenbergs hode. Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.