Herold

Forfatteren og molekylærbiologen skal feire med både norske og britiske julematfavoritter. Men én ting uteblir fra hennes tallerken.

I Nettavisens julespalte forteller kjente, norske helseprofiler om sine planer for julen, hva de spiser under høytiden, og hvilke helsenyheter de håper å se i året som kommer.

Sigrid Bratlie er molekylærbiolog og forfatter. Det siste drøye året har hun skapt store overskrifter med boken sin «Mysteriet i Wuhan», som dypdykker i koronavirusets opphav. Hun har vært en av de mest fremtredende stemmene for den såkalte lablekkasje-teorien knyttet til viruset.

I julepraten kommer eksperten med en brannfakkel, som får koronavirusets opphav til å fremstå som barnemat.

Hva er årets juleplaner og hvem skal du tilbringe julen med i år?

– Som en meget moderne familie blir det fullt hus hjemme hos meg på julaften med samboer, barn, bonusbarn, søsken, halvsøsken, fraskilte foreldre og steforeldre i en salig (men veldig trivelig) miks. Deretter tar jeg med god samvittighet «fri» og tilbringer resten av romjula som gjest eller på koselige aktiviteter med nærmeste familie.

*Hva er ditt beste juleminne? *

– Jeg har alltid vært realist og svært lite overtroisk, og som barn konkluderte jeg tidlig med at julenissen måtte være fiksjon. Men ett år da jeg var rundt seks, snudde jeg nesten: Utpå kvelden ringte det på, og i døra stod nissen. Ikke den stereotype, kommersielle Coca-cola-nissen, men en svær mann med gråsprengt skjegg, rød lue, strikkegenser, nikkers, gamle støvler og striesekk. Han snakket et språk jeg ikke forstod, men som for meg hørtes ut som «Nordpolsk». Han ga meg en gave og takket for seg. Jeg løp umiddelbart inn i stua for å sjekke hvem som hadde sneket seg ut for å være nisse, men ingen av gjestene manglet. Der og da tenkte jeg et lite øyeblikk at julenissen kanskje fantes likevel. Mysteriet ble imidlertid oppklart dagen etter: Mamma hadde rekruttert vår nye (og for meg ukjente) nabo – en islandsk mann med skikkelig nisse-look – til å ta oppgaven.

*Les også: – En varslet katastrofe *

Og hva er ditt verste juleminne?

– Jeg har ingen dårlige minner fra jula, forutenom et par tilfeller av influensa eller omgangssyke som har ødelagt opplevelsen.

Hva står på menyen julaften? Og i romjulen?

– Med en så stor og broket forsamling som inntar huset på julaften lager vi alle typer tradisjonell julemat for å dekke alles preferanser, med både pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker, vossakorv, poteter, kålrabistappe, multekrem, krumkaker og alt annet som hører med. Med noen års erfaring som vertskap for storfamilie-jul har vi perfeksjonert kjøkkenlogistikken og det pleier å gå veldig bra. Jeg liker en utfordring!

*Les også: Sperrer opp øynene for «hjernevask»:– Helt sykt å se! *

– I romjulen er det de britiske genene i slekta mi som får utløp: Da serveres klassisk kastanje-stuffet kalkun og overkokte grønnsaker, etterfulgt av Christmas pudding – en kompakt ball med tørket frukt, fett, brødsmuler og krydder som dynkes i brandy og tennes på før servering.

*Hvor opptatt av kostholdsrådene er du i jula? *

– Ikke spesielt. I jula trumfer tradisjoner og kos andre hensyn.

Jeg synes en overvurdert julegreie er …

– Julebrunost. Brunost er en av de få matvarene jeg absolutt ikke liker, så at folk går og gleder seg i månedsvis til denne kvalmende massen som limer seg fast i ganen, er vanskelig å forstå. (Jeg vet at dette utspillet er såpass kontroversielt at debatten om pandemiens opphav kommer til å fremstå som barnemat i forhold!)

Hva er ditt aller beste tips å gjøre i julen?

– Skru av skjermen og les en bok!

Hvem i Norge mener du fortjener en ekstra julegave i år?

– Det er en no-brainer: Norsk helsepersonell! De holder hjulene i gang i helsetjenesten ikke bare i jula, men hele året, under stadig mer krevende forhold.

Hva er den mest spennende helsenyheten du har sett i 2025?

– Jeg synes det er utrolig spennende at man i 2025 ved hjelp av kunstig intelligens har lykkes med å designe nye legemidler som potensielt kan løse noen av våre største helseutfordringer, inkludert nye antibiotika og nye medisiner mot Alzheimer.

Hva mener du blir den viktigste helsekampsaken i 2026?

– Jeg tror 2026 kommer til å handle om hvordan norsk helsepolitikk skal (og må) reformeres for å unngå at den offentlige helsetjenesten kollapser i møte med store samfunnsutfordringer slik som vår aldrende befolkning og rask medisinsk innovasjon som driver kostnadene opp. ‘Business as usual’ er ikke et godt alternativ, og jeg håper at Helsereformutvalget og helsepolitikerne våre tør å lage ny og ambisiøs helsepolitikk.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69491

Hva er ditt beste helseråd for 2026?

– Få nok søvn! Søvn er avgjørende for at hjernen din «vaskes» skikkelig, som igjen er viktig for god hjernehelse. Og dersom du sliter med søvnen, slik jeg gjør, kan du potensielt kompensere litt for det ved å høre på lyd på 40 hertz – som forskning viser kan aktivere «hjernevasken» manuelt og bremse ned utviklingen av Alzheimer.

*Hva mener du om ultraprosessert mat og debatten rundt det? *

– Betydningen av kostholdet for helsa har vært undervurdert i lang tid, og jeg mener debatten om ultraprosessert mat derfor peker på noe veldig viktig. Det er på høy tid at vi tar tak i utfordringene knyttet til usunn mat. Samtidig er debatten et eksempel på at viktige nyanser og edruelig kunnskapsformidling drukner i populistisk og polariserende støy – særlig på sosiale medier der «alle» skal mene noe.

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg har opplevd mye gøy og rart i jobben! For eksempel har jeg møtt noen av verdens fremste biotek-forskere som forsøker å «gjenopplive» mammuten og reversere aldring. Jeg har vært «forsøkskanin» i ulike medisinske forskningsprosjekter. Og jeg har fått se live-action høsting av okse-sæd på avlsstasjonen til Geno. Ingen dager er kjedelige når man jobber med bioteknologi!

*Hva er din hjertesak? *

– Jeg har altfor mange hjertesaker til å kunne velge bare én! Jeg brenner for bedre pasientbehandling, mer bærekraftige matsystemer, bedre helseberedskap, akademisk ytringsfrihet og mye annet.

Har du et helserelatert nyttårsforsett? Hva er det - ev Hvorfor ikke?

– Nei, jeg er ikke så fan av nyttårsforsetter. For at livsstilsendringer skal gi varige og betydningsfulle helsegevinster, må det være mer enn bare midlertidige skippertak i januar.