Flerkulturell doula gir bedre bruk av helsevesenet
Mindre stress og kortere liggetid pÄ sykehuset. Bruk av flerkulturell doula for nylig ankomne innvandrere gir mer effektiv bruk av helsevesenet.
Saken oppsummert:
Les ogsÄ
Flerkulturell hjelp - langt fĂŠrre akutte keisersnitt
Les ogsÄ
Flerkulturell hjelp - langt fĂŠrre akutte keisersnitt
Kortere barselopphold
Redde og fĂžder hjemme
Les ogsÄ
Helsedirektoratet om uassisterte fĂždsler: â Vi frarĂ„der det sterkt
OgsÄ pappa bekymret
Les ogsÄ
Trenden bekymrer jordmĂždre: - Ville ikke anbefalt noen Ă„ gjĂžre det
Les ogsÄ
Forskning viser helsegevinst med doula: â En del av kvinnekampen
Nord-Norge uten doula
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister fĂžr publisering.
â Kvinnene blir tryggere. De stoler pĂ„ oss, sier forsker og jordmor Hanna Oommen ved SĂžrlandet sykehus.
â Og det gir en rekke positive effekter for hvordan de bruker helsevesenet.
Forskeren har studert 339 kvinner som fÞdte i perioden 2018 til 2023 pÄ ni norske sykehus.
Alle fikk stÞtte fra en flerkulturell doula, en ordning som i dag bestÄr av 180 kvinner som behersker en rekke sprÄk og dialekter.
KOMMER INN: â Ă fĂžde utenfor sykehus innebĂŠrer en viss risiko. Med hjelp og stĂžtte fra en flerkulturell doula tĂžr flere Ă„ fĂžde barnet pĂ„ sykehuset, sier forsker Hanna Oommen.
Kvinner med kort botid i Norge fÄr oftere problemer ved graviditet og fÞdsel.
Forskjeller i sprĂ„k og kultur â og manglende tillit â gjĂžr at gruppen oftere gĂ„r gjennom akutte keisersnitt, store blĂždninger og dĂždfĂždsler.
Arbeidet til Oommen har tidligere pÄvist at bruk av flerkulturell doula motvirker mange av disse problemene.
I en ny studie pÄvises flere effekter:
â Vi ser at bruk av doula gir en mer effektiv og fornuftig bruk av helsetjenestene, sier Oommen.
GIR TRYGGHET: Flerkulturelle doulaer i Kristiansand bistÄr fÞdende fra en rekke land. Bak fra venstre Masbal Shire, Zainab, Samah Ghummeid, Fatima Mubarak, Zia Noori, Teresa Gormesa. Foran fra venstre Mizan Selmer, Layla Ali Nur, Rattanaporn Utra.
Det siste Ă„ret har debatten rast om hjemmefĂždsler i Norge.
IfĂžlge Folkehelseinstituttet Ăžker antallet gravide som Ăžnsker Ă„ fĂžde hjemme med jordmor til stede.
I Norge har 280 kvinner fĂždt hjemme med jordmĂždre til stede de siste to Ă„rene.
Det er uenighet i fagmiljĂžene om hvor trygt det er.
I sin forskning har Oommen ogsÄ fulgt en gruppe nyankomne migranter som ikke fikk doula-stÞtte.
Dette er en helt annen gruppe enn etniske nordmenn som Ăžnsker en frifĂždsel hjemme uten helsepersonell.
Blant innvandrer-mĂždre med kort botid var det 5 prosent fĂždsler utenfor sykehus.
Med hjelp av en flerkulturell doula gikk det ned til 0,3 prosent.
â Disse kvinnene er redde, de kan ikke sprĂ„ket og de er alene. Med hjelp av en flerkulturell doula sĂ„ lykkes vi med Ă„ fĂ„ flere av dem til fĂždsel pĂ„ sykehuset, sier Oommen.
TOLK OG STĂTTE: â Uten familie og sĂŠrlig kunnskap om helsevesenet kan vi gi trygghet til den fĂždende, sier flerkulturell doula Tigu Akberon i Kristiansand.
Tigu Akberon er flerkulturell doula i Kristiansand med bakgrunn fra Eritrea.
â Jeg forteller pĂ„ deres sprĂ„k hvordan de skal pushe, hvordan de skal puste, sier Akberon.
Hun sier arbeidet som doula har gitt henne en stor «familie».
â Det er en glede Ă„ hjelpe kvinnene fra Eritrea. De kan ikke sprĂ„ket, de har ikke familie â og skal fĂžde i et fremmed land.
Med bare noen mÄneders fartstid i Norge har mange ikke nok informasjon om helsevesenet.
â De har ikke peiling. Jeg svarer pĂ„ alle slags spĂžrsmĂ„l. Og dermed blir de trygge, sier Akberon.
Hun sier ogsÄ fedrene har nytte av doula.
â Mange pappaer har aldri fĂ„tt lov til Ă„ vĂŠre pĂ„ en fĂždestue. OgsĂ„ mennene sier de fĂžler seg tryggere, sier Akberon.
Tilbudet med flerkulturell doula fortsetter Ă„ vokse i Norge.
For tiden finnes 182 kvinner fra en rekke nasjoner som totalt dekker 39 ulike sprÄk og dialekter.
10 sykehus i SÞr-Norge har ordningen pÄ plass, men fortsatt mangler Nord-Norge.
MANGLER I NORD: Fortsatt mangler ordning med flerkulturell doula i Nord-Norge. â Vi jobber for Ă„ komme i gang neste Ă„r, sier Kristina Ăien SĂŠhle i Sanitetskvinnene.
Nord-Norge er neste satsingsomrÄde, og Universitetssykehuset Nord-Norge TromsÞ er i dialog med Sanitetskvinnene.
â ForhĂ„pentlig fĂ„r vi pĂ„ plass tilbudet der i lĂžpet av 2026, sier jordmor Kristina Ăien SĂŠhle i Sanitetskvinnene, som koordinerer ordningen i Norge.
Satsingen er lÞftet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, og fikk doblet stÞtten pÄ statsbudsjettet i fjor.
â Kvinner med kort botid i Norge faller ofte mellom stoler i helsetjenesten, blant annet pĂ„ grunn av sprĂ„k og kultur. Disse nye resultatene viser hvordan flerkulturell doula kan bidra til like helsetjenester for kvinner, sier Ăien SĂŠhle.
- Flerkulturelle doulaer bidrar til fĂŠrre uplanlagte hjemmefĂždsler og kortere sykehusopphold for nyankomne innvandrerkvinner.
- Antall fĂždsler utenfor sykehus blant innvandrerkvinner med kort botid reduseres fra 5 pst. til 0,3 pst. med flerkulturell doula.
- En flerkulturell doula kjenner sprĂ„k og kultur, gir hjelp og stĂžtte â og har fĂždt minst Ă©n gang i Norge.
- Bruk av doula reduserer risiko for akutte keisersnitt, store blĂždninger og dĂždfĂždsler.
- Det finnes i dag 182 flerkulturelle doulaer pÄ 10 sykehus.
- Ordningen finnes pÄ sykehus i fire regioner og dekker 39 sprÄk, men mangler fortsatt i Nord-Norge.