Pepperkakeverkstedet ble en straffbar virksomhet
Plus
Skal vi ha et tillitssamfunn bÞr ogsÄ staten ha tillit til at helsevesenet, kommuner, bedrifter og folket klarer Ä ta noen avgjÞrelser selv.
Trosset advarsler
Tillitskollaps
Frustrert over store pÄlegg
Ressurskrevende tĂžv
Trygghetsfetisjisme
Waagans Bakeri og Konditori pÄ Tynset mÄtte avlyse pepperkakeverkstedet de skulle arrangere nÄ i desember. De var nemlig redde for Ä bli straffet for Ä drive med markedsfÞring av usunn mat til barn.
Dette var ikke ubegrunnet paranoia, for Helsedirektoratet bekreftet at det tradisjonsrike pepperkakeverkstedet i Ăsterdalen sĂ„ ut til Ă„ drive med straffbar virksomhet som mĂ„tte slĂ„s ned pĂ„.
«Vi er barn og unges beskyttere» sa Linda Granlund, divisjonsdirektÞr i Helsedirektoratet, om saken.
Are SĂžberg
Er det virkelig dette vi skal bruke politiet og rettsvesenet til?
Tydeligvis, ifĂžlge Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG, RĂždt, KrF og Pasientfokus som stemte fram denne nye forskriften i fjor, tross advarsler om absurde konsekvenser som dette.
Denne forskriften bidro ogsÄ til at Abid Raja mÄtte vise legitimasjon for Ä fÄ en smaksprÞve pÄ saft hos Roma Mineralvannfabrikk i LillestrÞm.
«Selv dersom foreldrene samtykker, er det nÄ ulovlig for brusfabrikken Ä gi en saftkopp til en 17-Äring» fortalte daglig leder Katrine Bergersen Klemp.
Les ogsÄ: Mangfold gÄr pÄ bekostning av norsk kultur
Dette er ikke et lite tĂžysefenomen som begrenser seg til «Heia Norge»-aktige nyhetssaker. RegelbĂžlgen har store, reelle konsekvenser. Staten har ikke tillit til nĂŠringslivet â byggebransjen mĂžter nĂ„ sĂ„ komplekse statlige krav at en leilighet pĂ„ 60 kvadratmeter koster 1,1 millioner kroner mer Ă„ bygge i Norge enn i Sverige. ByggenĂŠringen sliter, og unge sliter med Ă„ komme inn pĂ„ boligmarkedet.
Staten stoler ikke lenger pÄ at hÄndverkere klarer Ä hÄndtere enkle verktÞy, alt mÄ sertifiseres. Og nÄr hÄndverkerne gÄr pÄ do mÄ arbeidsgiver dokumentere innholdet i hÄndsÄpen de har pÄ toalettet.
*Staten stoler ikke pÄ at folk klarer Ä motstÄ fristelsen med Ä drikke flytende hÄndsÄpe. SÄnt kan jo vÊre skadelig. *
Staten har ikke tillit til kommunene. Gunn Marit Helgesen som er styreleder for Kommunenes Sentralforbund har flere ganger sagt at «det statlige styringstrykket er for stort» og at kommunalministeren mÄ «levere pÄ mindre statlig detaljstyring».
Flere ordfĂžrere trekker fram statlige krav som en enda stĂžrre utfordring enn fraflytting og eldrebĂžlgen
â Vi har god kontroll pĂ„ Ăžkonomien, men summen av lovpĂ„lagte oppgaver [ âŠ] stĂ„r ikke lenger i forhold til ressursene vi har, sa Engerdals-ordfĂžrer Tor Erik Skramstad til avisa Ăstlendingen.
Skramstad var frustrert over store pÄlegg og krav fra sentrale myndigheter som ikke ble backet opp med tilsvarende midler.
Les ogsÄ: StÄr nÊrmest i kÞ for Ä lÞse et «viktig» samfunnsproblem
Staten har ikke engang tillit til sine egne fagfolk. I et fascinerende videoklipp ville Marius Dalin, den nyvalgte stortingsrepresentanten fra MDG, spÞrre helseminister Vestre om han var klar over at folk i helsevesenet fÞlte de druknet i Þkende dokumentasjonskrav og byrÄkrati?
Ja, svarte Vestre, det var han klar over. Alle fagfolk han snakket med i helsevesenet fortalte at en betydelig stÞrre del av hverdagen nÄ gikk med til akkurat det!
En skulle tro at politikerne kastet seg rundt for Ä lÞse problemet. Men nei, lite tyder pÄ det.
Eksemplene er sÄ mange og sÄ inngripende at vi mÄ tenke annerledes nÄ. Her putter vi vÄre unge kloke hoder inn i en lang jussutdannelse for at de skal formulere lover som slÄr ned pÄ pepperkakeverksted pÄ Tynset. Politikerne vÄre skal bruke tid pÄ Ä (forhÄpentligvis) forstÄ lovene, og debattere de. Bransjen skal sette seg inn i lovene, og tilpasse seg. Politiet, pÄtalemyndigheter og fengselsvesen skal hÄndtere de som bryter de mer eller mindre unÞdvendige lovene.
Alt dette mens vi klager over manglende arbeidskraft. De samme partiene som klÞr seg i hodet over hvordan vi skal ruste opp forsvaret og mÞte eldrebÞlgen, gÄr aktivt inn for Ä binde opp arbeidskraften i ressurskrevende tÞv.
Intensjonen er jakten pÄ trygghet, som vi strekker oss stadig lengre etter. Tenk om snekkeren drikker hÄndsÄpen pÄ do? Tenk om en 17-Äring fÄr drikke usunn saft uten foreldrenes tillatelse? Alt kan vÊre farlig, men det gjelder Ä finne en balanse mellom trygghet og frihet.
*Les ogsĂ„: *NĂ„ er det nok â kjĂžrer ikke bil for moro skyld
NÄ er vi sÄ langt ute pÄ den ene flÞyen at jakten pÄ trygghet har blitt en skadelig trygghetsfetisjisme. Skaden som oppstÄr er for det fÞrste at det koster enormt mye Ä sysselsette folk som skal jobbe med dette. Vi gÄr ogsÄ glipp av all innovasjon og verdiskapning vi kunne fÄtt hvis vÄre smarte hoder kunne drevet med verdiskapning i stedet for kontroll av pepperkakepyntere.
PÄ toppen av det gir vi ogsÄ fra oss tillitssamfunnet hvis politikerne heller Þnsker seg et kontrollsamfunn. At vi stoler pÄ hverandre har vÊrt en enorm fordel for oss nordmenn; vi kan inngÄ muntlige avtaler og stole pÄ at de blir gjennomfÞrt, og trenger ikke mure oss inne for Ä fÞle oss trygge.
Men hvis politikerne ikke lenger stoler pÄ oss, vil antakelig ikke vi heller stole pÄ dem. Slik fungerer tillit. Nordmenns tillit til politikerne er fortsatt hÞy, men tydelig pÄ vei ned, ifÞlge OECD.
Les mer her: Nordmenns tillit til egen regjering faller mer enn i 17 andre land
Selv for partier som er mest opptatte av Ä ha en sterk stat, har suksessoppskriften i Norge vÊrt la nordmenn Ä holde pÄ med noenlunde hva de vil, for sÄ Ä skatte resultatene hardt etterpÄ. Her savnes en god forklaring pÄ hvorfor regjeringen tror at det er lurt Ä endre radikalt pÄ dette.
Hva er idégrunnlaget, og hvilke land har lykkes med Ä diktere seg fram til suksess, ovenfra og ned?
NÄr kommunene, helsevesenet og nÊringslivet skriker om friere tÞyler og folk ler av byrÄkrater med smÄlig kontrollbehov mens tillitssamfunnet svekkes, bÞr politikerne prÞve Ä dempe trygghetsfetisjismen.