Over 2000 nordmenn fratatt vÄpen
Politiet har inndratt vÄpen fra over 2000 nordmenn de siste to Ärene.
Kortversjonen
â Risiko vi som samfunn mĂ„ leve med
Nytt vÄpenverktÞy
Slik kan du fÄ hjelp
â UnngĂ„r ulik behandling
Lytt til saken
Det opplyser PolitidirektoratetPolitidirektoratetPolitidirektoratet er den sentrale enheten i politiet som har ansvar for den overordnede ledelsen og styringen av politiet i Norge. til VG.
Det er totalt drÞye 478.000 nordmenn som eier ett eller flere vÄpen her i landet.
Men politiet oppdager stadig flere som ikke er skikket til Ă„ ha dem.
I fjor ble 902 fratatt tillatelsen, mens det per november i Är er hele 1158 vÄpeneiere som har mÄtte levere inn skytevÄpenet sitt, ifÞlge tall VG har fÄtt innsyn i.
Seksjonsleder i Politidirektoratet
VG har ikke oversikt over Ärsakene til hvorfor disse har fÄtt inndratt vÄpentillatelsen sin, men politiet sier at det pÄ generelt grunnlag er fordi man ikke lenger er skikket til Ä eie vÄpen.
â Det er av stor betydning Ă„ hindre at personer som ikke fyller kravene til vandelvandelVandel refererer til en persons tidligere oppfĂžrsel og rulleblad, spesielt i forhold til lovlydighet og kriminelle handlinger. og personlige egenskaper, fĂ„r ha tillatelse til Ă„ ha skytevĂ„pen. Dersom slike tilfeller oppdages, skal tillatelsen kalles tilbake, sier seksjonsleder i Politidirektoratet, Anne Lise Fjermeros.
VG fortalte lĂžrdag om Eva Jarlfrid Holberg (75), som ble skutt og drept av ektemannen i Kristiansund i 2023. Han tok livet sitt etter drapet.
Han var lovlig registrert med Ätte vÄpen hos politiet. DrapsvÄpenet, en halvautomatisk Beretta-pistol, var et av disse.
VGs kartlegging av drap og selvdrap i perioden 2013â2023 viser at ni ofre ble drept med skytevĂ„pen. Alle drapsvĂ„pene var lovlig registrert hos politiet.
For Ä bli fratatt vÄpentillatelsen gjÞr politiet en vurdering av om man er skikket til Ä eie vÄpen. Saken blir undersÞkt, og vedkommende kontaktet. Deretter vurderer politiet om det er sider ved personen som gjÞr at vÄpenet ikke skal beholdes.
AvdelingsdirektÞr BjÞrn Vandvik i Politidirektoratet sier at politiet er opptatt av at fÊrrest mulig skal eie vÄpen. Samtidig stÄr jaktkulturen i landet sterkt.
â Det er en risiko vi som samfunn mĂ„ leve med, som er vanskelig Ă„ unngĂ„ sĂ„ lenge vi har lov til Ă„ ha vĂ„pen for legitime formĂ„l som jakt eller konkurranse, sier han.
Han sier at det er strenge regler for hvem som kan fÄ vÄpen, og at politiet er opptatt av at alle vÄpeneiere skal vÊre skikket til Ä ha det.
â Vi har pĂ„ mange mĂ„ter et system som fungerer i dag, men det vil alltid vĂŠre noen saker som vi ikke fanger opp. Vi mĂ„ gjĂžre det vi kan innenfor de rammene vi har. Vi kan ikke gĂ„ og overvĂ„ke befolkningen. Det er noen begrensninger i det tillitsbaserte samfunnet vĂ„rt som vi skal ha.
I fjor tok politiet i bruk et nytt verktÞy som skal fange opp nordmenn som ikke lenger er skikket til Ä eie vÄpen. VerktÞyet gjÞr automatisk sÞk pÄ personer som er registrert hos politiet opp mot det nasjonale vÄpenregisteret.
Den sÄkalte «vÄpenvasken» gjennomfÞres pÄ samme mÄte som ved utvidet og uttÞmmende politiattest. Alle straffereaksjoner som er registrert hos politiet pÄ en person, vises. I tillegg sjekkes andre registre der opplysninger av betydning for vÄpentillatelsen kan ligge, blant annet politioperativt systempolitioperativt system Et system som politiet bruker for Ä registrere og hÄndtere informasjon om operasjoner og hendelser, inkludert opplysninger om personer som kan vÊre relevante for politiets arbeid..
Dette for Ä se om politiet har vÊrt i kontakt med, eller fÄtt meldinger om, personer som tilsier at de burde gÄ i dialog med vedkommende og eventuelt tilbakekalle vÄpenet.
Vandvik sier at de ogsÄ er avhengig av varsler fra andre aktÞrer.
â Du kan tenke deg at du fikk en vĂ„pentillatelse for 20 Ă„r siden, du var frisk og fin. SĂ„ fĂ„r du en opplevelse som gjĂžr at du senere, med den samme vĂ„pentillatelsen, utvikler en psykisk sykdom eller blir deprimert eller bestemmer deg for Ă„ gjĂžre noe drastisk. Da fĂ„r vi ikke fanget opp det hvis det ikke er noen faresignaler rundt det, sier han.
Mental Helse (24t): tlf. 116 123Kirkens SOS (24t): tlf. 22 40 00 40Mannstelefonen (17-20): tlf. 22 34 09 60Alternativ til vold (09-16): tlf. 22 34 09 60Anonyme Narkomane (17-19): tlf. 90 52 93 59
Hvis du frykter du kan bli voldsoffer:
Kontakt lokalt politi pÄ telefon 02800 og anmeld drapstrusler eller drapsforsÞk. Politiet kan ogsÄ hjelpe deg til familievoldskoordinator.
Du kan ogsÄ kontakte lokalt krisesenter. Se oversikt over alle landets krisesentre her.Nasjonal veiviser ved vold og overgrep
VO-linjen: 116 006
Hvis du er barn og redd for noen:
Snakk med helsesÞster eller en annen voksen du stoler pÄ, for eksempel pÄ skolen.Alarmtelefon for barn og unge (24t): tlf. 116 111Kors pÄ halsen (14-22): tlf. 800 333 21Kirkens SOS (24t): tlf. 22 40 00 40
Om kort tid Äpner et helt nytt kontor i MosjÞen, som skal ha ansvaret for all vÄpenforvaltning i landet. Kontoret vil fÄ tilfÞrt 41,5 Ärsverk.
NÄr kontoret Äpner, vil de fÄ ansvar for majoriteten av vÄpensÞknader, tilbakekall av vÄpentillatelser og kontrolloppgaver.
â Det kan selvfĂžlgelig skje av vi kan glippe. Jeg opplever at vi er bedre nĂ„ enn fĂžr, og det at vi fĂ„r en nasjonal forvaltning vil bidra til av vi fĂ„r bedre kvalitet og en mer enhetlig praksis. Da unngĂ„r vi at det kan vĂŠre ulik behandling i de ulike politidistriktene, sier Vandvik.