Herold

Gatas Evangelium er en moderne versjon av juleevangeliet. Her er det ikke snekkeren Josef i en stall og hans Maria, men en rusmisbruker og hans svært unge mindreårige kjæreste Maria. Heller ikke i dagens verden blir de som trenger hjelp, tilbudt den hjelpen de skulle hatt i en vanskelig livssituasjon. Rusmisbrukeren og hans kjæreste ender opp med å få barnet i et skur. Det var ikke plass til dem på krisesenteret og langt fra et sykehus. Så ender det godt til slutt godt. Fortellingen, som er skrevet av prest Eirik Junge Eliassen, som en gang i tiden var skuespiller ved Nordland teater, avsluttes med en spesiell bønn for dagens barn. Vers en går slik: «Nådige Gud. Vi ber dæ førr ungan som sett fra sæ klissate sjokoladefingra overalt. Som like å bli kjilla, som hoppe i søledamma og ødelegg buksene sine. Som rapper kaka før maten og som viske så hardt at det blir hull i matteboka og som aldri finn skoan sine.». Vers to fortsetter med «Og vi ber dæ førr dæm som ser på fotografa bak piggtråd. Som ikkje kan springe nedover veien i nye joggesko og som aldri har hatt poteta på tallerkenen. Som blei født på plassa vi aldri ville besøkt, aldri får gå på sirkus og som leve i en verden forbudt for barn». Forestillingens budskap er sterkt. Det var mange våte tårer i salen. Etter forestillingen sa noen at de hadde grått i hele forestillingen. Dette er en annerledes juleforestilling. Den får fram budskapet på en vakker måte og gjøre det aktuelt i dagens materialiserte verden. Det er en forestilling til ettertanke, som avsluttes med at håpet lever og allsang under «Deilig er jorden». Gruben kirke var fullsatt under forestillingen.