Herold

«Tisse-i-buksa-alternativet»?

Selge hele «arvesølvet»?

Manglende omstillingsevne

Konklusjon

I kommunestyret på mandag står vi overfor et av de største og viktigste politiske veivalgene på mange år: Skal vi selge Lofotkraft, helt eller delvis, eller skal vi ha is i magen og sikre at beslutningen bygges på fakta og framtidsrettet tenkning?

Slik det ser ut nå, ligger det an til at flertallet går for et delsalg til KLP. Akkurat nå, med den kunnskapen jeg har og de antakelsene jeg gjør, heller jeg personlig til at dette er det aller verste alternativet.

Det er estimert at Vågan kommune kan hente ut 200 millioner av et slikt salg. Det tilsvarer omtrent de siste års overforbruk. For meg høres det ut som en liten gevinst sett i forhold til hva vi potensielt taper. Det høres ikke logisk ut at vi får mest mulig igjen for salg til en forhåndsbestemt kjøper. Og hva skjer med eierskapet vi sitter igjen med? Medfører en mindre aksjepost et enda større verditap, reelt sett?

KLP blir kalt en «stille eier», en ufarlig, finansiell part som bare er ute etter å plassere midler et sted. Er det virkelig slik? De vil vel ha mest mulig gevinst og utbytte de også? Kommer de for eksempel til å hensynta eventuell høyere nettleie og andre negative konsekvenser for Vågansamfunnet?

Hva skjer om vi selger til en større, industriell aktør, for eksempel Nordkraft? Utenom saksframlegget til kommunedirektøren har vi svært lite kunnskap om hva et slikt alternativ vil bety. Vil vi kunne få mer igjen per aksje ved et helsalg? Vil befolkningen i Vågan gå fra nettleie i Norgestoppen til reduserte strømutgifter? Vil det være det være det mest strategisk smarte i en stadig mer kompleks energisektor?

Å selge til en større bransjeaktør vil kunne bety at hovedkontor og stillinger forsvinner fra vår kommune. Imidlertid er det umulig å løfte dette som et hovedargument for å ikke selge, eller for å foreta et delsalg, så lenge vi ikke kan veie konsekvensene opp mot hverandre.

Flere er bekymret for at Vågan kommune vil fortsette å ta opp ukloke lån og la være å omstille dersom vi dekker utgifter med salg. Jeg skjønner veldig godt bekymringen, men slik situasjonen er nå, er den så begredelig at vi nesten er handlingslammet. Det foreslås skolenedleggelser, privatisering av veier, nedleggelse av SVOMS og nå salg av Lofotkraft, uten godt nok kunnskapsgrunnlag, og gjerne som salderingsposter i budsjettsammenheng.

Slike prosesser er ikke god omstilling; det er å gamble med kommunens tjenestetilbud og framtid. Så ja, vi må omstille, men på en klokere måte, og ikke med kniven på strupen.

Det som skjer nå, er ikke godt nok, og det er ikke slik vi bør fatte beslutninger om kritisk infrastruktur og store samfunnsverdier. Derfor har SV varslet at vi fremmer et utsettelsesforslag. Vi kan ikke ta et valg før vi får presentert solid kunnskap fra et nøytralt ståsted. Som folkevalgte må vi kunne se innbyggerne i øynene nå, og om fem og tjue år fram i tid.