Herold

I loven står det skrevet at hensyn til barnets beste skal vektlegges tungt i hver en beslutning som tas på vegne av dem. Dette gjelder også retten til medvirkning. Derfor kan jeg ikke annet enn å undre meg, over hvordan framtiden til SMI-skolen kan stå på agendaen til fylkestinget 17. desember.

Jeg er elev ved SMI-skolen på Melsom. I skrivende stund går jeg mitt syvende, og siste år på skolen som ble redningen for meg. Men tanken på at jeg kan bli en av de siste som fullfører vgs på SMI-skolen vi kjenner i dag, gir meg en bismak i munnen. Det er ingen lettelse, men heller en stor sorg. Jeg kjenner til den forskjellen skolen gjør, jeg kjenner til verdien som ligger i den gamle rektorboligen vi holder til i. Og jeg kjenner til konsekvensene som vil komme med splittelsen av SMI-skolen. Spørsmålet er om de som sitter med makten, gjør det. Ikke én gang har noen besøkt oss, sett oss inn i øynene og snakket med oss om hva skolen vår faktisk betyr. Hvordan kan de da avgjøre skolens framtid, fullstendig fattige på kjennskap til arenaen de legger på agendaen?

Det er en sårbar gruppe ungdommer som vil ende opp med å betale prisen. Det er det ingen av oss som har råd til. Åpenbart er det lett å tenke at budsjettkutt er penger spart, men dersom man tenker seg om en ekstra gang, blir situasjonen helt annerledes. Kostnadene vil bare flyttes på. Vi risikerer at flere blir uføre, at flere ikke får fullført vgs, og i ytterste konsekvens et økt behov for helsehjelp – et område som for øvrig allerede er preget av kutt. For om vi river ned grunnmuren til sårbare, unge mennesker, og den tryggheten som SMI-skolen er for oss elever – da bidrar vi også til å bygge på det som fra før er strevsomt og uforutsigbart i hverdagen. Håpløshet i forbindelse med framtiden, mer utenforskap og ytterligere psykisk uhelse; det er forferdelige konsekvenser for menneskene denne splittelsen vil gå utover.

Personlig har jeg, i løpet av mine år på SMI-skolen gått fra å være livredd for å gå inn døra, til å elske hvert minutt på skolen. Fra å ikke tørre å bruke stemmen min til noe som helst, er jeg nå elevrådsrepresentant. Takket være SMI-skolen, har jeg hatt en utvikling jeg selv klarer å være stolt av. Ikke bare innenfor skolens dører, men også som menneske. Det unike tilbudet vi har på skolen vår har vært med på å forme meg. På mange områder har jeg blitt en jeg ville sett opp til da jeg begynte på SMI-skolen for syv år siden. Jeg håper så inderlig at det ikke stopper her. Fakkelen min brenner for skolen, den står i flammer for at mange framtidige ungdommer skal få oppleve det samme som jeg, og resten av både tidligere og nåværende elever har fått oppleve.

Vær varsom med å undervurdere hva det egentlig er dere setter på spill, fylkespolitikere. Hva er planen dersom det blir et enstemmig ja under høringen, og konsekvensene kommer til syne? Det er for seint å angre når det irreversible er gjort.