Retiroskogen har blitt et symbol på hvordan lokalpolitikk, idrettslige ambisjoner og naturvern kan kollidere.

Feil ressursbruk?

Bjørn Dalheim

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Molde Fotballklubbs behov for et treningsanlegg for elitefotball, har krevd langt mer ressurser, tid og forhandlinger enn noen kunne forutse. Naturvern, kulturvern og lokal historie blir satt til side, mens både MFK og kommunen har brukt enorme ressurser på å argumentere for sine ståsteder, tre eller fire baner, i stedet for å finne alternative, konstruktive løsninger.

Man kan ikke unngå å undre seg: Tenk om bare en brøkdel av disse ressursene hadde blitt brukt på å utfordre statlige krav om jordvern i Årølia. Da kunne saken vært løst for lenge siden. Kanskje hadde gresset allerede vært grodd og MFK kunne forberedt seg på en ny sesong med gode opplevelser for både klubb og publikum.

Det som skjer i Retiroskogen, er en påminnelse om at det ikke alltid er størrelsen på konflikten som avgjør ressursbruk, men hvor konkret og nært konflikten oppleves. Mens lokale stridigheter får enorme energimengder, blir større, systemiske utfordringer ofte liggende uløst. For Molde Fotballklubb, kommunen og innbyggerne er det på tide å stille spørsmålet: Er vi virkelig effektive i hvordan vi prioriterer ressurser, eller lar vi byråkratiske og politiske spill stå i veien for det som virkelig betyr noe utvikling, fotballglede og bærekraftig forvaltning av våre arealer?

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal