Herold

Bildet er alvorlig, men tydelig. Vi får en aldrende befolkning som gir kraftig vekst i behovet for helse og omsorg.

*Det er få *spørsmål som er viktigere for Buskerud enn dette: Har vi nok hoder og hender til å ta vare på innbyggerne våre, utvikle næringslivet og skape et godt samfunn også i 2040?

Det korte svaret er nei, ikke hvis vi fortsetter som i dag.

*Kompetansebehovsutvalget har vært *tydelig på at fylkeskommunene har fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken.

Vi skal ikke bare drive videregående opplæring og fagskoler. Vi skal også være en aktiv partner for arbeidslivet, kommunene og universitet og høyskoler, for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i hele Buskerud.

Alle disse hadde millioninntekt i 2024 – kjenner du noen på lista?

Da nye Buskerud fylkeskommune startet opp i januar 2024 valgte vi, sammen med kommunene, å ta dette ansvaret på alvor.

Vi har samlet Buskerud om noen få tydelige prioriteringer. På Buskerudkonferansen 2024 fikk vi bred tilslutning til satsingen Mer innenforskap.

Vi har bygget et oppdatert kunnskapsgrunnlag gjennom analysene fra Menon Economics.

Rapportene fra Menon svarer på ett konkret spørsmål: Hvilken kompetanse vil arbeidslivet i Buskerud trenge fram mot 2040, og har vi folk nok til å dekke behovet?

Bildet er alvorlig, men tydelig. Vi får en aldrende befolkning som gir kraftig vekst i behovet for helse og omsorg.

Næringslivet etterspør mer arbeidskraft i både etablerte og nye næringer. Samtidig endrer digitalisering og kunstig intelligens kompetansebehovet i nesten alle bransjer.

Vil ha Sandra (33) som nestleder

Menon har fremskrevet både kompetansetilbudet og etterspørselen. I et hovedscenario vil Buskerud samlet kunne mangle om lag 14.000 personer i arbeidsstyrken i 2040.

Hvis regionene lykkes ekstra godt med å skape vekst i næringslivet, kan gapet bli enda større. Mangelen handler først og fremst om folk med videregående opplæring, og helse og omsorg peker seg ut som den mest krevende sektoren.

Her blir samarbeidet med kommunene helt avgjørende, spesielt på yrkesfag.

Tallene vi ser på yrkesfaglig opplæring i Buskerud er både alvorlige og oppløftende. Nær to av tre elever som begynner på yrkesfag oppfyller minst ett av fire kriterier som viser høy risiko for ikke å fullføre og bestå allerede ved skolestart.

Dette viser tydelig at utfordringene oppstår lenge før elevene kommer inn dørene hos oss i fylkeskommunen.

*Grunnlaget legges i *de ti første skoleårene i kommunene.

Varsler massiv smell: – Viktig at alle forstår alvoret

Når så mange elever starter videregående uten et godt nok faglig fundament, peker det på behovet for å styrke arbeidet tidligere i skoleløpet.

Dette er ikke et spørsmål om enkeltskoler, men om et system som må henge bedre sammen.

Samtidig er det viktig å løfte fram det som faktisk fungerer. De tre siste årene har mellom 82 og 86 prosent av elevene fullført en yrkesfaglig retning i Buskerud.

Yrkesfaglige skoler i Buskerud leverer resultater vi kan være stolte av.

Likevel kommer vi ikke unna at vi må forsterke samarbeidet med kommunene for å lykkes bedre.

Skal minst ni av ti elever fullføre og bestå yrkesfag, må vi få tidligere innsats når fravær utvikler seg, bedre grunnleggende ferdigheter ut av ungdomsskolen og en overgang mellom ungdomsskole og videregående som gir trygghet og sammenheng.

Menon peker på tre hovedgrep som kan redusere kompetansegapet fram mot 2040.

*Hvis vi klarer *å redusere utenforskapet, kan arbeidsstyrken i Buskerud økes med nær seks tusen personer.

Hvis vi klarer å redusere fraflyttingen blant unge, kan over fire tusen bli værende og bidra i arbeidslivet her. Og hvis vi lykkes bedre med å tiltrekke oss unge i etableringsfasen fra andre fylker, kan vi få nesten seks tusen flere i arbeidsstyrken.

Lykkes vi på alle tre områder, kan det anslåtte gapet reduseres vesentlig.

Slår alarm om Drammen: – Finnes ingen «quick fix»

For Buskerud fylkeskommune betyr dette at kompetanse ikke kan behandles som et smalt tema.

Det griper inn i planlegging av videregående opplæring og fagskoletilbud, arbeidet med utenforskap og fullføring, næringspolitikken, integrering og samferdsel og boligpolitikk som påvirker hvor folk vil bo og jobbe.

Buskerud har kommuner som vil samarbeide. Vi må bruke kunnskapen klokt og løfte i fellesskap.