– Om å bli en motstemme
Plus
Til søndag skal gudstjenestene i Den norske kirke egentlig handle om døperen Johannes. Ikke han som skrev eller var kilden til evangeliet etter Johannes, det var en av Jesu disipler ved samme navn. Men altså døperen Johannes, som ikke var en av disiplene, men en slektning av Jesus og siste rest av en ordentlig gammeltestamentlig profet.
Jeg har litt sansen for disse profetene, i hvert fall deler av virket deres. Johannes gikk i kappe av kamelhår og spiste gresshopper. Et slikt kosthold kan jeg absolutt styre min begeistring for, og jeg håper det ikke ligger noen kamelhårskappe under særlig mange juletrær i år heller.
Men det å ha en type mennesker som refser samfunnet, det har jeg altså litt sans for. Jeg opplever vårt samfunn nokså preget av konsensus, og da kan det være både friskt og nødvendig med motstemmer. Her møter jeg meg kanskje i døra, for jeg heier på motstemmer, men har lite til overs for meningene til for eksempel vaksinemotstandere eller klimaskeptikere.
Jeg er overbevist om at det er gode grunner til både å vaksinere barn og å kjempe for å endre klimaet. Men noen profetrøster hadde vi nok trengt på andre områder. NRK kunne nylig fortelle at nordmenn kjøper Temu-gaver som aldri før. Så mange som en av tre nordmenn har handlet fra kinesiske nettbutikker i høst. Hvorfor er det ingen med tordenrøst som roper ut om den galskapen? Eller er det som med vaksinemotstanderne: Vi lytter bare til de de profetene som er mest enige med oss?
De som har tenkt seg til Kroken kirke på søndag formiddag eller til menighetshuset søndag ettermiddag, kan slappe helt av. Jeg skal verken brøle som en tulling eller servere gresshopper til kirkekaffen. I Kroken skal vi dele ut gaver til barn som er døpt for ett, to eller tre år siden. Og på menighetshuset på ettermiddagen skal barnekoret ha konsert, med påfølgende basar. Når det er basar, pleier jeg forresten alltid å nynne for meg selv på salmen «Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne».
Tilbake til døperen Johannes, denne samfunnsrefseren som samtidig viste vei til Jesus: Om ingen av barna i barnekoret har ambisjoner innen profetveien, er det helt greit. Jeg tror likevel de har gode verdier med seg når de blir voksne og steller litt bedre med både klima og medmennesker enn min generasjon klarer. Vi får bare håpe at det ikke blir mote med kamelhårskappe.