Herold

Marianne og Anne Marit har kjent hverandre hele livet.

«Blods-søstre»

Møtes alltid i romjula

– Har betydd alt

(VIGNETT) Årets julegleder – Øverst i alle sakene

Midt i krumkakebakingen kunne Anne Marit Ristvedt Frømyr ta imot en julestjerne etter at Marianne Frømyr Alsos nominerte henne. Nominasjonen gjaldt både Anne Marit og mannen hennes Håkon Ristvedt Frømyr, men han var ikke hjemme denne ettermiddagen.

– Anne Marit er som en storesøster for meg, og Håkon er som en bror i hjertet mitt. De har alltid stilt opp for meg i alle år, er deler av begrunnelsen bak nominasjonen fra Marianne.

For Marianne og Anne Marit har kjent hverandre hele livet, og de ble fort mer som søstre for hverandre enn kusiner, som er det de er.

– Anne Marit har to brødre og jeg har en bror, så da ble vi mer som søstre, sier Marianne og smiler.

Det gjorde de til og med «offisielt» som barn, etter å ha lest om blodsbrødre i Sølvpilen.

– Vi skar oss i fingeren og tok blodet til hverandre, sier Anne Marit og ler.

– Da var vi ikke så gamle, legger hun til.

Damene har flust av historier fra oppveksten, og forteller at de hang mye sammen i barndommen, og det gjør de fortsatt.

Å bake krumkaker sammen, er noe som har blitt en juletradisjon for dem.

– Det er de eneste julekakene vi spiser, ler Marianne.

I tillegg møtes de alltid i romjula og til nyttår, men så klart flere ganger i løpet av året også.

– Jeg bor alene, og de har alltid tatt meg med på turer. Det har vært campingturer, og i sommer var det båttur, sier Marianne.

– Det hender at jeg kommer over hit og blir noen dager, av og til over en uke. Men jeg synes det er deilig å komme hjem også, legger hun til.

Anne Marit og Håkon har også vært trofaste flyttehjelpere for Marianne, og hun forteller at det har blitt en del opp gjennom årene.

I løpet av livet har de to søstrene blitt hverandres nærmeste. Og det er med hverandre de deler gleder og sorger.

– Det har betydd alt, sier Anne Marit Ristvedt Frømyr.

– Vi har støttet hverandre og kan ha dype samtaler sammen. Da faren min døde, var det Anne Marit jeg ville ringe til først, ikke mamma, sier Marianne.

Hun beskriver Anne Marit som en varm og omtenksom person, og hun var veldig kjapp med å sende inn nominasjonen.

– Det var veldig overraskende, og veldig koselig, sier Anne Marit.

– Det fortjener du, sier Marianne.

Julegleder (I BUNNEN AV ALLE SAKENE)