Herold

Det kan skje oss alle, de kjipe og uventede regningene, som kommer når man minst trenger det. Hvis økonomien strammer seg til, er det viktigere enn noen gang å ha en økonomisk buffer. Den gir trygghet og kan spare deg for dyre kredittkortregninger når livet plutselig skjer. For det skjer – for oss alle.

Økonomi handler ikke bare om tall, kroner og øre. Økonomi handler om frihet, følelser, ønsker og om mulighet til å bestemme selv. Det handler om friheten til å reparere vasken som lekker, kjøpe nye vinterdekk ved behov, gå til tannlegen, investere i din egen tid slik du ønsker uten å måtte ta opp dyre midlertidige lån for å komme over kneika.

Bio Marit Kaupang Klewe

Hvor mye man bør ha i buffer er nok like individuelt som hva forrige tannlegeregning kom på, men det er greit å ha et utgangspunkt å gå etter. Anbefaler alle som kan, til å jevnlig sette av penger til uforutsette utgifter på en egen bufferkonto.

Hvis du skulle få ekstra penger inn eller har penger til overs, kan det være lurt å ha som fast rutine at du overføre noe av dette til en bufferkonto. Vi kaller det å bufre. Lage deg et lite frihetsrom, til det er behov.

Hvorfor er buffer så viktig?

En bufferkonto er penger du har satt til side for uforutsette utgifter. Det kan være alt fra tannverk til ødelagt vaskemaskin, at bilen må på verksted eller at vinterdekkene vist seg å være noen år eldre enn du husket. Har du penger til overs, bør bufring være en prioritet.

Vil sterkt advare mot å bruke kredittkort som «buffer». Det kan bli dyrt hvis du ikke klarer å betale tilbake før de høye rentene begynner å løpe. Og som igjen vil utsette muligheten til å sikre deg en buffer til neste uforutsette ting som skjer.

Hvor mye bør du ha?

Det finnes ingen fasit, men bufferen bør stå i stil med livssituasjonen din og hva du eier. Alderen på bolig og bil er en indikator for hvor mye det koster med vedlikehold. Når du har barn, er det også ting som kan dukke opp, som for eksempel tannregulering. Jo mer eiendeler, altså økonomisk forpliktelser – og jo eldre du er – desto større buffer er anbefalt.

Det er nok mange meninger om hvor mye man bør ha som buffer, flere vil nok mene både to og tre måneders forbruk. Men som i mange andre tilfeller i livet; litt er bedre enn ingenting. Husk å lage et buffermål som er oppnåelig. Målet er å lette det økonomiske presset når livet skjer.

Her er noen utgangspunkt som jeg mener fra erfaring kan være et greit startsted:

Student som leier: ca. 5.000 kroner og oppover*Du eier lite, men en høy strømregning eller behov for å trekke en visdomstann kan dukke opp.*

Ung med fulltidsjobb og leilighet: 15.000 kroner og oppover*Plutselig er det tett i vasken eller varmtvannsberederen ryker. Det kan bli dyrt for en ung lommebok.*

Par med barn, bil og hus: 30.000 kroner og oppover*En bilreparasjon, tannregulering eller akutt vedlikehold på huset kan fort koste mye.*

Par med barn, bil, hus og utleiebolig: 60.000 kroner og oppover*Om du i tillegg leier ut en bolig og har forpliktelser overfor leietaker, bør du utvide det økonomiske sikkerhetsnettet ditt. Du må da sikre deg ikke bare for uforutsette hendelser i eget hus, også ha rom for å utbedre små og store ting som kan oppstå i utleieboligen.*

Enslig med barn: 25.000 kroner og oppover*Du er alene om alle utgifter, så bufferen bør være ekstra robust.*

Hvordan bygger du opp bufferen?

Et tips er å starte smått: Har du råd til 200 kroner i måneden, så gjør det! Over tid blir det mye. Noen har også suksess med morsom sparing, spare litt hver gang du kjøper noe eller betaler en regning. For eksempel legge inn en automatisk sparing på 20,- som en «skatt» til deg selv hver gang du betaler for noe. Mange bekker små ...

Hva bør du prioritere først?

Om du har kredittkort eller annen dyr gjeld, er dette det første du må kvitte deg med før du sparer:

Kort sagt: En buffer gir deg trygghet når livet skjer – og gjør at du slipper å ty til dyre lån. Start i dag, selv om det er med noen hundrelapper!

• Opprett en egen sparekonto med god rente
• Sett opp fast trekk den dagen du får lønn
• Kickstart med et større beløp hvis du kan

• Unngå å la pengene stå på brukskonto – da forsvinner de fort

  1. Kredittkortgjeld og forbrukslån
  2. Bufferkonto
  3. Kortsiktig sparing (ferie, oppussing, bil)
  4. Nedbetaling av boliglån
  5. Langsiktig sparing (pensjon, trygge fremtiden)