Herold

Norge står på kanten av et økonomisk stup, mens politikerne våre later som alt går helt fint.

Økonomisk jordskjelv

Hvor skal folk jobbe?

Over 200.000 mennesker i olje- og energisektoren ser nå inn i en fremtid preget av ren usikkerhet – ikke på grunn av markedet, men på grunn av politiske vedtak som truer med å rive bort 20% av statsbudsjettet.

Stavanger alene kan miste 1,8 milliarder kroner. Og fortsatt tør ingen av avviklingspartiene å svare på det viktigste spørsmålet: Hva i all verden skal vi leve av?

Norge står i fare for å miste én krone av hver femmer i statsbudsjettet dersom olje- og gassinntektene faller bort. For Stavanger betyr det et mulig inntektsras på 1,8 milliarder kroner – et økonomisk jordskjelv for byen som holder landet i gang.

Likevel fortsetter avviklingspartiene å gamble med arbeidsplasser, velferd og framtida vår, uten en eneste realistisk plan for hva Norge faktisk skal leve av.

Vi må nesten spørre: Hva i all verden er det politikerne våre holder på med? For mens tuttifrutti-partiene klapper hverandre på skuldrene og later som de «redder verden», setter de Norge i en situasjon der hele økonomien vår vakler.

Over 200.000 mennesker i olje- og energisektoren – folk som bygger landet, betaler skatter og holder hjulene i gang – står nå igjen og stirrer inn i en fremtid fylt av ren og skjær usikkerhet. Ikke fordi jobben deres er utdatert. Ikke fordi verden ikke trenger energi. Men fordi norske politikere har bestemt seg for å avvikle før de har planlagt noe som helst.

Og konsekvensene? Det tør de knapt å si høyt.

Norge risikerer å miste 1 krone av hver 5-kroning i statsbudsjettet. 20 prosent. Rett bort. Borte.Som om vi skulle kutte lønna til hver eneste familie i landet med 20 % og samtidig øke alle regningene.

Se på Stavanger – oljehovedstaden, motoren, selve kraftsentrumet: 9 milliarder i skatteinntekter hvert år.Og nå står byen i fare for å miste 1,8 milliarder kroner hvis denne avviklingslinja fortsetter. Hva skjærer vi da? Skoletilbud? Sykehjemsplasser? Trygghet? Hvem skal ta regningen – politikerne eller vanlige folk?

Og når vi spør hva Norge skal leve av, får vi høre det samme eventyret igjen og igjen: «Grønne jobber.»Ja vel. Hvor er de? Hvor skal folk jobbe? Hvor mange skal leve av en lønn som knapt dekker strømregningen? Dette er ikke politikk. Dette er gambling. Med arbeidsplasser, med velferd, med framtida vår.

Og når noen drar frem fisk som løsning, må vi spørre rett ut:

Er det mer brisling og sild i havet? Nei, det tror jeg ikke. Det har vi allerede solgt til EU og til svære fabrikkskip.Det toget har gått. Vi sto igjen på perrongen og vinket som idioter – mens verdiene forsvant i solnedgangen.

Dette er det ingen som tør å si høyt på Stortinget, men alle kjenner det i magen: Landet vårt er på vei inn i en økonomisk tåke ingen har kontroll over. Vi trenger realisme, ikke drømmerier. Vi trenger arbeidsplasser som kan betale regninger. Vi trenger inntekter som kan bære Norge – ikke dreneres av ideologi.

For Norge tåler mye. Men Norge tåler ikke politikere som setter fantasier over folks livsgrunnlag.