Lever i håpet: – Vil gjerne hjem til jul
Plus
Ghinea Maria fra Romania er en av mange fra den etniske rom-minoriteten som selger avisa «Folk er Folk» for å tjene til livets opphold.
Lever med smerter
Syv år
Mange myter
Mange har sikkert sett henne utenfor Extra Drangedal, der hun ofte står med en bunke magasiner i armkroken som hun prøver å få solgt. For den jevne nordmann er det nesten umulig å sette seg inn i hvordan hun har det og hvordan det er å leve med konstante bekymringer hengende over seg.
I tillegg er det vanskelig for Ghinea å kommunisere. Hun kan ikke norsk og minimalt med engelsk. Vi bruker stemmeaktivert google-translate for å gjennomføre en samtale.
– Jeg vil gjerne hjem til jul, står det på mobilskjermen.
I dag står slaget om neste års økonomiske handlingsrom
Ghinea får videre kommunisert at hun hjemme i Romania har tre barn som håper å få moren sin hjem til jul. Barna er 10, 12 og 14 år gamle og må klare seg på egenhånd mens Ghinea er i Norge for å samle opp penger fra avissalget.
Med jevne mellomrom sender hun penger hjem til barna, men noe trenger hun også selv til mat og medisiner.
I håndveska har hun en pose med smertelindrende medisiner som hun tar frem og viser meg. Dem trenger hun mot ryggsmerter. Hun får videre formidlet at hun egentlig skulle hatt en ryggoperasjon for over et år siden, men at dette ikke har latt seg gjøre fordi hun rett og slett ikke har råd til det.
– Jeg kan bli lam uten operasjon, er det neste jeg får lese på Ghineas mobilskjerm.
«Sorry» og «thank you» er ord Ghinea sier ofte. Hun ønsker ikke å være til bry, selv om det likevel ikke er vanskelig å forstå at hun er i en desperat situasjon.
Vil ta fra ordførerlønna: – Bør være på dagens nivå
Hun har vært i Norge med jevne mellomrom de siste sju årene. I de periodene hun har vært her har hun for det meste bodd i nabokommunen Gjerstad. Herfra har hun tatt buss til Drangedal for å selge *Folk er Folk. *
Rumenske borgere omfattes av EU- og EØS regelverket, og kan derfor oppholde seg i Norge i inntil 3 måneder uten registrering, og inntil 6 måneder hvis de aktivt søker arbeid, men må da forlate landet hvis de ikke finner jobb.
For å bli lengre må de registrere seg og ha et lovlig grunnlag som arbeid eller studier, eller være selvforsørgende. Etter at Romania ble medlem av EU i 2007 har grupper av fattige rumenere reist til Vest-Europa for å tjene til livets opphold.
– Jeg er fredelig og vil ikke gjøre noen noe vondt, kommer det frem på Ghineas mobilskjerm.
Kjøkkenet er klart: – Masse bestillinger
Romfolket, eller sigøynere som tidligere var en mye brukt betegnelse, er et folkeslag som har vært mye belastet med myter og ufordelaktige beskrivelser opp gjennom historien. Mye av dette henger dessverre igjen den dag i dag. Etter at det nasjonale forbudet mot tigging ble opphevet i Norge i 2005, ble det ti år senere offentliggjort en Fafo-rapport der mange av mytene avkreftes.
Rapporten konkluderer med at rumenske tiggere ikke er underlagt kriminelle nettverk og at de heller ikke driver med trafficking eller prostitusjon.
– All organisering skjer stort sett innen familien eller gruppa, heter det i rapporten.
Samtidig bekrefter rapporten at rumenere har vært utsatt for utnytting og utpressing, men da av helt ukjente personer.
Avisa og organisasjonen Folk er Folk ble etablert i 2010, der formålet var å motarbeide urettferdig behandling av romfolk i Norge. Avisa ble etablert for at rumenerne skule ha et alternativ til tigging.
Levestandarden for romfolk varierer sterkt geografisk og sosialt, men generelt lever de fleste av dem i fattigdom. De lever med dårligere levekår, lavere forventet levealder, dårligere utdanning og systematisk diskriminering.
De fleste romfolk lever ofte langt under nasjonale fattigdomsgrenser, selv om enkelte grupper har sett bedring over tid, spesielt gjennom historiske tiltak for integrering i Norge. Tradisjonelle næringer som håndverk og handel har tilpasset seg, men mange er fortsatt preget av utenforskap.
Utgått på dato: – Et tungvint system