Herold

Det blir absolutt markert at Lunde kan feire 100 år med tog. Det skjer med en helt spesiell togreise, en egen bok og avduking av et tilleggsskilt.

Ny togtur

Avduking av skilt

Gammelt velferdsbygg

I mål med boka

1. desember 1925 ble den første togbilletten solgt på Lunde stasjon. Destinasjonen var Nordagutu, og prisen var 2,60 kroner. Billetten er utlånt fra Norsk Jernbanemuseum. Denne billetten blir det gjort ekstra stas på.

I boka «Meir fra bygda» bind 13 er alle 236 sider viet til 100 år med jernbanehistorie.

Nøyaktig 100 år senere blir det en ny togtur 14.14 til Nordagutu. Der venter de på sørgående tog med retur til Lunde 15.36.

60 stykker får glede av denne turen. 50 reiser på honnørbillett og ti på voksenbillett.

– Folk reiser ikke lenger med tog, så vi tenkte dette kunne være en artig begivenhet, forteller Olav Leikvoll og Vemund Lindgren i Lunde sogelag.

Tiuren har blitt mulig takket være en julegavetildeling fra Nome sparebankstiftelse til Vakre Lunde ved Else Sæterdal.

Etter tilbakekomsten til Lunde blir det også marsipankake og kaffe. Fra Lunde husflidslag blir Lundestakken vist fram. Arrangementet er et samarbeid mellom Lunde sogelag, Vakre Lunde, Lunde husflidslag og Lunde handelsforening.

– Vi må jo gjøre noe stort ut av denne dagen.

Vel tilbake blir det en avduking av et tilleggsskilt. Det opprinnelige skiltet viser at Lunde var grensen mellom Kristiansand og Drammen distrikt.

– Det var her på Lunde man byttet konduktør for reisen videre, forklarer de. 1. januar 1989 ble det slutt på at jernbanenettet i Norge var delt inn i åtte distrikt, og grenseskiltet som sto 400 meter lenger sør for stasjonen, ved Skoebrua, hadde utspilt sin rolle. Det viser også avstanden på 178 kilometer tilbake til Vestbanen som tidligere var endestasjonen for Sørlandsbanen i Oslo.

Flyttingen av skiltet tilbake til Lunde stasjon, skjer med velvilje fra Bane Nor. Det ble flyttet i sommer i forbindelse med jubileet.

Under det gamle skiltet kommer det nå et tilleggsskilt som viser den første billetten som ble solgt.

Seansen med Sogelaget skjer i en del av Lundetunet.

– Dette var det gamle velferdsbygget som ble bygd av NSB, og sto ferdig i 1962 med 22 rom til overnatting, kjøkken, oppholdsrom, toalett/bad. Før var dette overnatting privat i tillegg til NSB-boliger. Det var en grei ekstrainntekt for mange familier.

På 1990-tallet ble velferdsbygget, vokterboligen og stasjonsmesterens hage kjøpt av Nome kommune. Dette har blitt til Lundetunet og rekke av leiligheter langs Brugata.

– Så alt på denne sida av kafeen, er det opprinnelige Velferdsbygget, forteller Lindgren.

Feiringen markerer også slutten på et langt bokprosjekt. På årsmøtet til Lunde sogelag i 2022 fikk Vemund Lindgren lagets støtte til en boklansering denne høsten. Etter hvert ble det naturlig å knytte bokprosjektet til bok nummer 13 i serien. En redaksjonsgruppe ble nedsatt med ansvar for å sluttføre arbeidet. Her har Kjetil Lundefaret (leder), Toralf Orekåsa og Harald Ovenstrøm deltatt.

– Det var heldig at vi startet så tidlig og at Vemund tok tak i dette, roser Olav Leikvoll.

Flere andre bidragsytere har kommet til etter hvert. Nærmere 40 kapitler har det blitt, noen små og andre litt større. Det starter med den første billetten, og slutter med den siste billetten som ble solgt i 1996. Da var det ikke lenger mulig å kjøpe billetter på stasjonen.

Det hører til sjeldenheten at «Meir frå bygda» kun har et tema.

– Det var på grunn av jubileet. Det måtte bare bli sånn.

Jubileumsmarkeringen blir avsluttet på Lunde bygdetun med Jon Jarle Haugen som forteller om den svenske rallarlegende Kara Andreas Karlsson (1870-1958, kjent som «Polis-Kalle».