Prisen for prisen
Flere nobelprisvinnere har betalt en stor personlig pris for arbeidet sitt: De har ikke sett barna sine pÄ mange Är.
Prisen for prisen
Aung San Suu Kyi
Narges Mohammedi
Les ogsÄ
Iran har arrestert fredsprisvinner Narges Mohammadi
Les ogsÄ
Sonen: â At ho er i fengsel, er delvis pĂ„ grunn av oss
Aljes Bjaljatski
Et vanskelig farvel
Flere nobelprisvinnere har betalt en stor personlig pris for arbeidet sitt: De har ikke sett barna sine pÄ mange Är.
MarĂa Corina Machados reise til Norge var lang og farlig.
Da hun endelig kom til Oslo, fikk hun gjĂžre noe hun hadde lengtet etter i lang, lang tid: Ă„ klemme barna.
â Jeg har ikke sett barna mine pĂ„ nesten to Ă„r, sa hun i et eksklusivt intervju med NRK like etter at hun ankom Oslo.
Maria Corina Machado vinker ved siden av datteren Ana Corina Sosa Machado. Det var fÞrste gang pÄ nesten to Är at fredsprisvinneren fikk se datteren.
Hun mÄtte flere ganger holde tÄrene tilbake da hun nevnte barna.
Bare noen timer tidligere hadde Ana Corina Sosa â datteren som mottok Fredsprisen pĂ„ morens vegne â snakket om gjenforeningen.
â Det er vanskelig Ă„ fĂ„ tilbake Ăžyeblikkene som regimet har stjĂ„let fra oss. Vi kommer til Ă„ ha mange Ăžyeblikk med latter, og mange med grĂ„t, sa hun.
Machados stol sto tom under prisutdelingen 10. desember. Datteren Ana Corina Sosa tok imot prisen pÄ morens vegne.
Arbeid for fred, demokrati og menneskerettigheter kan ha en hĂžy pris verden over â sĂŠrlig i undertrykkende regimer.
Machado har gÄtt glipp av bryllupet til bÄde datteren og den ene sÞnnen. Hun er langt fra den eneste nobelprisvinneren som har betalt dyrt for arbeidet sitt.
Da Aung San Suu Kyi mottok Nobels fredspris i 1991, sto stolen hennes tom. Hun var representert av ektemannen Michael Aris og hennes to tenÄringssÞnner, Alexander og Kim.
SÞnnene mottok Nobels fredspris pÄ vegne av moren i 1999.
Selv satt Aung San Suu Kyi i husarrest i Myanmar. Etter 20 Är i Storbritannia hadde hun reist til hjemlandet pÄ kort varsel noen Är tidligere da hun hÞrte at moren var dÞende.
Det skulle gÄ 25 Är fÞr hun kom tilbake til England.
Da var sĂžnnene voksne, ektemannen dĂžd og familieboligen solgt.
I Myanmar engasjerte Aung San Suu Kyi seg politisk i kampen mot militĂŠrjuntaen. Som datter av frihetsgeneralen Aung San, som ble drept da hun var to Ă„r gammel, ble hun bedt om Ă„ lede opposisjonen mot regimet.
Allerede i 1989 ble hun satt i husarrest. I et brev til ektemannen, gjengitt i boken* Freedom from Fear*, skriver Suu Kyi at hun ikke kan overse lidelsen i landet nÄr folket roper om hjelp.
Selv om hun elsket ham og sÞnnene dypt, mÄtte ansvaret for nasjonen komme fÞrst.
Demonstranter holdt opp plakater av Aung San Suu Kyi under en demonstrasjon i 2021.
PÄ 1990-tallet ble ektemannen kreftsyk. Som et farvel spilte hun inn en liten video til ektemannen, der hun var kledd i en kjole i hans favorittfarge og med en blomst i hÄret. Hun smuglet videoen ut via den britiske ambassaden, men Michael Aris fikk aldri sett den.
â Jeg tror ikke den kom frem i tide, sa hun i et intervju til den indiske TV-kanalen NDTV.
Aris dĂžde i 1999.
Da husarresten ble opphevet i 2010, hadde Aung San Suu Kyi ikke sett sÞnnene pÄ ti Är. Hun hadde heller ikke mÞtt sine barnebarn.
Aung San Suu Kyi tar imot sÞnnen Kim pÄ flyplassen etter Ä ha blitt sluppet fri fra husarrest. Hun hadde ikke sett sÞnnen sin pÄ ti Är.
â Jeg skulle Ăžnske at jeg fikk se sĂžnnene mine vokste opp. Men jeg er ikke i tvil om at jeg mĂ„tte velge. Mitt folk over dem, sa hun i et intervju med BBC.
Aung San Suu Kyi med sÞnnen Kim i 2010 under det fÞrste besÞket pÄ ti Är.
«Jeg fikk ikke holde sÞnnen min Ali og datteren min Kiana da de ble fÞdt, pÄ grunn av min dÄrlige helse. Jeg kunne bare se dem gjennom dÞren pÄ sykehusrommet. Det virket som om skjebnen deres var Ä vÊre atskilt fra meg fra fÞdselen av. Da jeg holdt dem for fÞrste gang, ble alle arrene fra keisersnittet, pusteproblemene, dÞdsfrykten og all smerten glemt. Jeg hadde blitt mor.»
Dette skrev Narges Mohammadi i et brev til Riksadvokaten i Teheran, der hun krever bedre behandling av kvinner i fengsel. Brevet er senere publisert av Amnesty International.
Da Narges Mohammadi mottok fredsprisen i 2023, sto ogsÄ hennes stol tom. De da 16 Är gamle tvillingene Ali og Kiana mottok prisen pÄ morens vegne.
Ali og Kiana ved siden av morens tomme stol i Oslo rÄdhus under prisutdelingen i 2023.
Selv var Narges Mohammedi i det beryktede Evin-fengselet utenfor Teheran, der fanger lever med tortur og i dÄrlige kÄr.
Hun er blitt arrestert 13 ganger. Til sammen har hun dĂžmt til 31 Ă„r i fengsel og 154 piskeslag.
I brevet til Riksadvokaten beskriver Mohammadi hvordan hun en gang ble arrestert foran barna, som da var 3 Ă„r gamle:
â Politibetjenten sa at vi mĂ„tte gĂ„. Jeg prĂžvde Ă„ skille Kiana fra meg. Hun brukte alle sine krefter og energi pĂ„ Ă„ holde armene rundt nakken min. Hun grĂ„t hĂžylytt, skriver hun.
â Jeg hĂžrte pĂ„ grĂ„ten til barnet mitt, som er mer kjĂŠr for meg enn mitt eget liv. Ă skille seg fra henne knuste hjertet mitt.
I 2015 forlot ektemannen og barna Iran for Ă„ komme seg i sikkerhet i Frankrike.
Tvillingene og faren, Taghi Rahmani, under Nobelbanketten i Oslo.
FĂžr fredsprisutdelingen i 2023 mĂžtte NRK tvillingene Ali og Kiana i Frankrike. Begge var stolte av moren.
â At min mor er i fengsel, er delvis for oss. For iranske barn. Og for hennes barn. For at sĂžsteren min skal ha like rettigheter som meg. Og motsatt, sa Ali.
â Hun gjĂžr dette for en god sak, og jeg er stolt av henne. Jeg vil at hun skal fortsette Ă„ kjempe for Ă„ oppnĂ„ det hun Ăžnsker. Jeg vet at hun elsker oss, sa Kiana.
I fjor ble Mohammadi midlertidig sluppet ut fra Evin-fengsel av helsegrunner etter en operasjon. Men hun er ikke fri, og hun fÄr ikke lov Ä reise ut av Iran.
Her ble Mohammadi midlertidig lĂžslatt fra det beryktede Evin-fengselet.
â Jeg vet ikke om de vil tilgi meg. Da jeg snakket med dem sa de: «Vi er stolte av deg og vi stĂžtter deg.» Men sannheten er at jeg fĂžler at barna har holdt inne sĂ„ mye, og at de har mĂ„ttet tĂ„le sĂ„ mye motgang. Kanskje kan ikke ord uttrykke eller gjĂžre opp for dette tapet.
Tvillingene stÄr pÄ balkongen pÄ Grand Hotell under fakkeltoget for moren sin etter prisutdelingen.
Mohammadi har ennÄ ikke sett barna, nÄ pÄ over ti Är.
Det var en sommerdag midt i juli for fire Är siden at det plutselig ble umulig Ä fÄ tak i Aljes Bjaljatski.
I mÄnedsvis hadde enorme protester rystet Belarus og regimet til diktator Aleksandr Lukasjenko.
Store demonstrasjoner preget Belarus i flere mÄneder fra 2020. Myndighetene slo dem ned med makt og vold.
- juli 2021 slo sikkerhetsstyrkene til. De raidet hjemmene og kontorene til Lukasjenkos politiske motstandere og menneskerettighetsaktivister.
Litt ut pÄ kvelden ble det kjent at Bjaljatski, leder av menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna, var blant de pÄgrepne.
Aljes Bjaljatski satt i tiltaleboksen i en rettssal i Minsk i Belarus i 2023.
Dette var ikke fĂžrste arrestasjon. Men denne gangen fikk han ti Ă„r for smugling og finansiering av politiske protester.
FNs menneskerettighetsrÄd har slÄtt fast at anklagene er falske.
FĂžr dommen falt, kom nyheten om at han var Ă©n av tre vinnere av Nobels fredspris for 2022. Mange mener det ikke var tilfeldig at dommen kom kort tid etter.
Bjaljatski ble satt fri i midten av desember 2025. Han ble lÞslatt etter en avtale mellom Belarus og USA. Avtalen gikk ut pÄ at Belarus skulle lÞslate 123 fanger og at han var en av dem.
Aljes Bjaljatski har vĂŠrt arrestert flere ganger. Her fra retten i Minsk i 2011.
63-Ă„ringen soner i straffekoloni nr. 9 i Horki i Ăst-Belarus, kjent for harde forhold, tvangsarbeid, vold og matmangel.
â Vi kaller forholdene tortur. De holdes i mĂ„nedsvis i bygninger fra 1800-tallet, i celler med dĂ„rlig belysning uten frisk luft, sollys, dĂ„rlig mat og ingen helsehjelp, sa Kostja Staradubets, en talsperson for Vjasna, til BBC da dommen ble kjent.
Tidligere i Ă„r sa Bjaljatskis kone, Natalja Pintsjuk, at hun frykter at ektemannens helsetilstand er blitt verre. Hun vet lite, men andre innsatte har sagt at Bjaljatski har vĂŠre mye i isolasjon og er syk.
â Det siste brevet ble skrevet med stor tekst. Det tyder pĂ„ at han sliter med synet. Jeg vet at han har gĂ„tt ned i vekt og trenger medisiner, sa Pintsjuk til AP.
Her tok Natalja Pintsjuk imot fredsprisen pÄ vegne av ektemannen Aljes Bjaljatski i 2022.
NyhetsbyrÄet snakket ogsÄ med en annen lÞslatt fange, Ruslan Akosta, som fortalte at andre innsatte ikke fikk lov til Ä snakke med Bjaljatski.
â Det ser ut som en konsentrasjonsleir. Sultne fanger er tross alt enklere Ă„ hĂ„ndtere, sa Akosta.
Det er ellers lite som er kjent om hvordan det nÄ gÄr med Bjaljatski.
Anonyme kilder opplyste til Radio Svaboda at han i sommer mÄtte operere beina.
For denne gang er tre generasjoner av Machado-familien gjenforent i Oslo. Nobelprisvinneren kan holde rundt sine barn og sin mor.
Maria Corina Machado kysser sin mor, Corina Parisca de Machado, etter at datteren Ana Corina Sosa Machado etter Ă„ ha blitt holdt fra hverandre i lang tid.
Men alle vet at lykken blir kortvarig. Machado insisterer pÄ Ä reise tilbake til skjulestedet i Venezuela for Ä fortsette sin kamp.
Det til tross for at hun mener at regimet til president Nicholas Maduro vil drepe henne gitt sjansen.
Machado insisterer pÄ reise tilbake til Venezuela, selv om hun tror det kan koste henne livet.
I intervjuet med NRK like fĂžr morens Oslo-ankomst, sa Ana Corina Sosa at hun vil forsikre moren om at hun stĂžtter kampen.
â En av de vanskeligste sidene av Ă„ mĂžte henne, er Ă„ vite at vi ogsĂ„ mĂ„ si farvel. For vi ennĂ„ ikke har vunnet friheten vĂ„r. Vi er helt klart veldig nĂŠre, men vi er ikke der ennĂ„, sa Sosa.
â Moren min vil aldri slutte Ă„ kjempe for Venezuela.
Ana Corina Sosa sier hun stĂžtter morens kamp for et demokratisk Venezuela, selv om det betyr at de blir holdt fra hverandre.
Selv er Machado tydelig pÄ at familien har mÄttet betale en hÞy pris, ikke minst i form av bekymringer for hvordan det gÄr med henne.
â PĂ„ den annen side sĂ„ har de vokst. De setter pris pĂ„ hva demokrati og frihet betyr, men ogsĂ„ hva det betyr Ă„ ha familien samlet, sa hun.
â Jeg tror jeg likevel aldri at jeg har fĂžlt meg nĂŠrere barna mine enn de siste mĂ„nedene â selv om jeg ikke har kunnet klemme dem.
Interessert i utenriks? HĂžr utenriksredaksjonens podkast:
Du trenger javascript for Ä spille av lydklippet «Urix».