Herold

Bemanningssituasjonen i barnehagene er alvorlig, og det angår alle som jobber i feltet. Nettopp derfor trenger vi gode verktøy for å sikre at barna – til tross for krevende rammer – får det samspillet, den støtten og tryggheten de har krav på.

CLASS måler ikke mennesker – det synliggjør praksis

Observasjonen er kort – effekten er langvarig

Pedagogisk skjønn skal alltid være styrende

Et ærlig bilde av praksis – ikke et polert

Bemanning er problemet – ikke CLASS

Til slutt – et svar på spørsmålet som ble stilt

For meg, og for flere av oss som har erfaring med CLASS, har verktøyet vært en støtte i dette arbeidet – ikke en belastning.

Jeg vil begynne med å si:

Jeg forstår skepsis. Da CLASS ble innført hos oss for fem år siden, var jeg selv skeptisk. Jeg stilte spørsmål om relevans, metode og overføringsverdi. Men det er først når man gir verktøyet en reell sjanse over tid, at man kan vurdere det rettferdig. Min erfaring er at CLASS ikke handler om scoring, måling eller kontroll – men om språk, kvalitet og faglig utvikling.

Les også debattinnlegget fra Amanda Langseth. Hun mener målingene tar for mye tid i en allerede presset hverdag.

Et viktig poeng i debatten er at CLASS ikke skal erstatte rammeplanen. Det skal støtte den. De tre områdene CLASS vurderer – sosioemosjonell støtte, organisering og ledelse, og læringsstøtte – samsvarer med kjerneområdene i rammeplanen: lek, relasjon, trygghet, språk og tilrettelegging.

Dette er ikke tilfeldig. CLASS bygger på forskning om hva som har størst betydning for barns trivsel og utvikling. Den norske GoBaN-studien peker på det samme: kvaliteten på samspillet mellom ansatte og barn er den viktigste faktoren for barns utvikling i barnehagen. CLASS gir et tydelig språk for nettopp dette området – det som ofte kan være vanskelig å sette ord på.

Derfor er CLASS ikke i konflikt med norsk barnehagetradisjon. Det ligger mye nærmere den enn mange tror.

Les også: Oppgitt over hva barnehageansatte må bruke tid på - barnehagesjefen forsvarer ordningen

I debattinnlegget beskrives CLASS som tidkrevende og belastende. Slik trenger det ikke være – og slik er det heller ikke hos oss.

Hvis en hel avdeling tas bort i 1,5 time, handler det ikke om verktøyet – men om hvordan tilbakemeldingen organiseres. Det er fullt mulig å løse dette uten at det går på bekostning av barna,

dette bør diskuteres på huset – i dialog mellom ansatte og ledelse – ikke brukes som årsak til å snakke ned verktøyet eller si at verktøyet er enda en tidstyv og bidragsyter til dårligere bemanning i barnehagen.

CLASS er ikke et sett regler som skal følges ukritisk. Et eksempel fra vår praksis illustrerer dette godt: CLASS anbefaler at materiell henges i barnas høyde for tilgjengelighet. Hos oss valgte vi i en periode å gjøre det motsatte, fordi ett barn opplevde dette som visuelt belastende. Da var det riktig og nødvendig å avvike.

Et godt kvalitetsverktøy skal aldri overstyre faglig vurdering. Det er vi som er profesjonsutøvere og som må være bevisste på hvilke vurderinger vi tar og stå trygt i dem.

Hos oss velger avdelingene selv hvilke situasjoner som skal observeres, fordi vi vet at det er gitte situasjoner i løpet av en dag hvor vi har utviklingspotensialet. Det betyr at ansvaret også ligger på oss: vi må tørre å vise et ekte bilde av hverdagen og praksisen. Hvis vi prøver å vise en polert utgave av hverdagen, fratar vi barna muligheten til utvikling. Et ærlig bilde kan både være ubehagelig og sårbart – men det gir oss mest læring, og det er barna som får gevinsten. Dette samsvarer også med rammeplanens forventning om at barnehagen skal være en lærende organisasjon.

Bemanningen i sektoren er presset. Det er vi enige om. Men utfordringen hadde vært like stor uten CLASS. Å gjøre CLASS til medvirkende årsak for bemanningspresset blir, etter min erfaring, å rette kritikken mot feil sted. Vi må klare to ting samtidig: nemlig å kjempe for bedre rammer, og løfte kvaliteten i den hverdagen vi har nå, med de rammene vi har, for barna som er her nå.

Kronikken avsluttes med:

«Gjør vi virkelig dette for barna?»

Mitt svar er:

Ja. Det er nettopp derfor.

Men barna får kun nytte av CLASS dersom verktøyet brukes slik det er ment:

som en støtte – ikke som en fasit, en byrde, og med nysgjerrighet – ikke avvisning.

Jeg mener debatten om CLASS er viktig. Vi trenger uenighet, erfaringer og ulike faglige perspektiver. Dette innlegget er skrevet ut fra mine erfaringer som jobber i en av Norlandia sine barnehager og mitt ståsted, og jeg håper det finnes rom for dette perspektivet på lik linje med stemmene som er kritiske.

For når alt kommer til stykket, deler vi det samme målet: Barn i norske barnehager skal møtes av varme, tilstedeværende og faglig sterke voksne – hver eneste dag.

– Folk trenger hjelp til å få betalt husleieregningene sine Med kulda kommer foreldre på dugnad for hele byen, dag og natt: Nå vil de ha endring Skolen nedbemannet. Kaller situasjonen kritisk: – Dobbel smash mot disse ungene