Herold

Ap legger frem en «Plan for Norge» som også inneholder innstramminger i innvandringspolitikken

Lytt til saken

Mandag legger statsminister Jonas Gahr Støre frem sin “Plan for Norge”. Regjeringen åpner blant annet for at asylsøkereasylsøkerePersoner som søker om beskyttelse i et annet land fordi de frykter forfølgelse i hjemlandet sitt. kan sendes til andre land og få sine asylsøknader behandlet der. Og for flere utvisningerutvisningerNår en person blir tvunget til å forlate et land, ofte fordi de har brutt loven eller ikke har lovlig opphold. - og tøffere krav for å få familiemedlemmer til Norge.

Foreløpig er det litt ullent. Særlig punktet om å behandle asylsøknader i et annet land. Det skal skje i samarbeid med andre europeiske land. De landene som har forsøkt dette, har så langt ikke fått det til.

Likevel - Ap er på mange måter på vei tilbake til der partiet tradisjonelt har befunnet seg.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg minner i sin bok, “Min historie”, om at det var Ap, med daværende statsminister Trygve Bratteli, som i 1975 innførte innvandringsstopp.innvandringsstopp.En politikk der et land midlertidig eller permanent slutter å tillate nye innvandrere å komme inn.

I Stoltenbergs regjeringsperiode, fra 2005 til 2013, strammet Ap inn asylpolitikken på mange områder. I boken sin skriver han blant annet:

«Flere sosialdemokratiske partier i Europa har undervurdert den kraften som ligger i asyl- og innvandringspolitikken. De mister sin posisjon som dominerende partier. Arbeiderpartiet har klart å stå på en streng og rettferdig linje i årtier.»

Da Stoltenberg gikk av som Ap-leder i 2014, ble tonen fra Ap i en periode en annen. På sitt første landsmøte som ny partileder, holdt Jonas Gahr Støre en tale der han gikk inn for at Norge skulle ta imot 10.000 flyktninger fra Syria.

Mange, både i og utenfor Ap, opplevde Støres tale den gangen som en oppmykning, og et avvik fra Aps tradisjonelle linje i disse spørsmålene. Med rette.

Partiet fant etter hvert tilbake til en strengere politikk igjen. Men inntrykket av en mykere linje hadde festet seg. Frem til Ap igjen fikk regjeringsmakt, i 2021. Da bidro regjeringspartner Senterpartiet til å stramme til igjen.

Det har alltid vært ulike syn på innvandringspolitikken i Ap. Vi kommer til å se det samme nå. AUFAUF Arbeidernes Ungdomsfylking, ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet i Norge. og venstresiden i Ap ligger ofte tett på SV, de vil ha en mer åpen og liberal politikk. Mens de i partiet som sitter med makt og ansvar, vil ha en strengere linje.

For i praktisk politikk har Ap som regel ligget tett på Frp. Sylvi Listhaug og hennes folk strammet ikke inn i særlig grad gjennom de nær åtte årene de styrte Justisdepartementet under Erna Solbergs regjering.

Det er mest av alt i måten de to partiene snakker om disse spørsmålene på, at Ap og Frp skiller lag.

Både Norge og Europa har hatt stor innvandring gjennom de siste par tiårene. Befolkningssammensetningen er kraftig endret. Særlig etter flyktningkrisen i 2015flyktningkrisen i 2015En periode med stor økning i antall flyktninger som kom til Europa, hovedsakelig på grunn av konflikter i Midtøsten, spesielt Syria..

Siden 1970 har andelen nordmenn med innvandrerbakgrunn økt fra 1,5 prosent til drøyt 20 prosent, dersom vi regner både innvandrere, og deres norskfødte barn. Litt mer enn halvparten av disse har europeisk eller annen vestlig bakgrunn. Tre av ti er fra Asia, og en av ti fra Afrika.

Integreringen har gått bedre i Norge enn i mange andre land i Europa. Men det har ikke gått knirkefritt her heller.

Familier med innvandrerbakgrunn bor gjerne i samme områder. Det kan handle både om økonomi, og om et ønske om å være sammen med “sine egne”. Resultatet er ofte at barna går på skoler der knapt noen av barna har norsk som hjemmespråk. Det blir vanskeligere å bli kjent med kulturen i landet de har kommet til, og det kan bli større avstand mellom nykommerne og de som har bodd her i mange generasjoner.

Det kan føre til konflikter og misforståelser.

Vi vet at mye av ungdomskriminaliteten springer ut av innvandrermiljøer.

Det overveldende flertallet av norske ungdommer, både med og uten innvandrerbakgrunn, er lovlydige og oppfører seg skikkelig. Men når så mange av de unge som begår lovbrudd, har innvandrerbakgrunn, så rammer det også alle de som ikke raner eller bruker vold. Unge med innvandrerbakgrunn som kanskje opplever at de blir sett skjevt på, eller at de føler seg stemplet i den offentlige debatten.

Disse ungdommene er heller ikke tjent med at det kommer mange nykommere som sliter med å finne sin plass i det norske samfunnet.

Tvert om. De som allerede er her, er avhengige av en raus og god integreringspolitikk. Av et samfunn som stiller med norskopplæring for nykommere, gode skoler og barnehager, fritidstilbud til ungdommene. Og ikke minst: et samfunn der ulike grupper omgås naturlig og tillitsfullt.

Det er nordmenn med røtter andre steder som har aller mest å tjene på at det føres en innvandringspolitikk som har legitimitet og aksept i befolkningen. En politikk som gjør at folk flest føler at myndighetene har kontroll. Og ser hvilke utfordringer de står overfor i sitt daglige liv. I sine nabolag, på barnas skole.

Aps nestleder Tonje Brenna er den i Ap-ledelsen som argumenterer tydeligst langs dette sporet. I NRKs Politisk kvarter denne uken trakk hun frem det moralske ansvaret politikerne har dersom det kommer flere nykommere enn det samfunnet klarer å integrere.

Dette er kjernen, både for Norge og resten av Europa. Politikk. Ikke retorikk og store ord.

Både Ap og Frp har rett

Støres asylnøtt