Aps luftige innstramming
Ap legger frem en «Plan for Norge» som ogsÄ inneholder innstramminger i innvandringspolitikken
Lytt til saken
Mandag legger statsminister Jonas Gahr StĂžre frem sin âPlan for Norgeâ. Regjeringen Ă„pner blant annet for at asylsĂžkereasylsĂžkerePersoner som sĂžker om beskyttelse i et annet land fordi de frykter forfĂžlgelse i hjemlandet sitt. kan sendes til andre land og fĂ„ sine asylsĂžknader behandlet der. Og for flere utvisningerutvisningerNĂ„r en person blir tvunget til Ă„ forlate et land, ofte fordi de har brutt loven eller ikke har lovlig opphold. - og tĂžffere krav for Ă„ fĂ„ familiemedlemmer til Norge.
ForelÞpig er det litt ullent. SÊrlig punktet om Ä behandle asylsÞknader i et annet land. Det skal skje i samarbeid med andre europeiske land. De landene som har forsÞkt dette, har sÄ langt ikke fÄtt det til.
Likevel - Ap er pÄ mange mÄter pÄ vei tilbake til der partiet tradisjonelt har befunnet seg.
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg minner i sin bok, âMin historieâ, om at det var Ap, med davĂŠrende statsminister Trygve Bratteli, som i 1975 innfĂžrte innvandringsstopp.innvandringsstopp.En politikk der et land midlertidig eller permanent slutter Ă„ tillate nye innvandrere Ă„ komme inn.
I Stoltenbergs regjeringsperiode, fra 2005 til 2013, strammet Ap inn asylpolitikken pÄ mange omrÄder. I boken sin skriver han blant annet:
«Flere sosialdemokratiske partier i Europa har undervurdert den kraften som ligger i asyl- og innvandringspolitikken. De mister sin posisjon som dominerende partier. Arbeiderpartiet har klart Ä stÄ pÄ en streng og rettferdig linje i Ärtier.»
Da Stoltenberg gikk av som Ap-leder i 2014, ble tonen fra Ap i en periode en annen. PĂ„ sitt fĂžrste landsmĂžte som ny partileder, holdt Jonas Gahr StĂžre en tale der han gikk inn for at Norge skulle ta imot 10.000 flyktninger fra Syria.
Mange, bÄde i og utenfor Ap, opplevde StÞres tale den gangen som en oppmykning, og et avvik fra Aps tradisjonelle linje i disse spÞrsmÄlene. Med rette.
Partiet fant etter hvert tilbake til en strengere politikk igjen. Men inntrykket av en mykere linje hadde festet seg. Frem til Ap igjen fikk regjeringsmakt, i 2021. Da bidro regjeringspartner Senterpartiet til Ă„ stramme til igjen.
Det har alltid vÊrt ulike syn pÄ innvandringspolitikken i Ap. Vi kommer til Ä se det samme nÄ. AUFAUF Arbeidernes Ungdomsfylking, ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet i Norge. og venstresiden i Ap ligger ofte tett pÄ SV, de vil ha en mer Äpen og liberal politikk. Mens de i partiet som sitter med makt og ansvar, vil ha en strengere linje.
For i praktisk politikk har Ap som regel ligget tett pÄ Frp. Sylvi Listhaug og hennes folk strammet ikke inn i sÊrlig grad gjennom de nÊr Ätte Ärene de styrte Justisdepartementet under Erna Solbergs regjering.
Det er mest av alt i mÄten de to partiene snakker om disse spÞrsmÄlene pÄ, at Ap og Frp skiller lag.
BÄde Norge og Europa har hatt stor innvandring gjennom de siste par tiÄrene. Befolkningssammensetningen er kraftig endret. SÊrlig etter flyktningkrisen i 2015flyktningkrisen i 2015En periode med stor Þkning i antall flyktninger som kom til Europa, hovedsakelig pÄ grunn av konflikter i MidtÞsten, spesielt Syria..
Siden 1970 har andelen nordmenn med innvandrerbakgrunn Þkt fra 1,5 prosent til drÞyt 20 prosent, dersom vi regner bÄde innvandrere, og deres norskfÞdte barn. Litt mer enn halvparten av disse har europeisk eller annen vestlig bakgrunn. Tre av ti er fra Asia, og en av ti fra Afrika.
Integreringen har gÄtt bedre i Norge enn i mange andre land i Europa. Men det har ikke gÄtt knirkefritt her heller.
Familier med innvandrerbakgrunn bor gjerne i samme omrĂ„der. Det kan handle bĂ„de om Ăžkonomi, og om et Ăžnske om Ă„ vĂŠre sammen med âsine egneâ. Resultatet er ofte at barna gĂ„r pĂ„ skoler der knapt noen av barna har norsk som hjemmesprĂ„k. Det blir vanskeligere Ă„ bli kjent med kulturen i landet de har kommet til, og det kan bli stĂžrre avstand mellom nykommerne og de som har bodd her i mange generasjoner.
Det kan fÞre til konflikter og misforstÄelser.
Vi vet at mye av ungdomskriminaliteten springer ut av innvandrermiljĂžer.
Det overveldende flertallet av norske ungdommer, bÄde med og uten innvandrerbakgrunn, er lovlydige og oppfÞrer seg skikkelig. Men nÄr sÄ mange av de unge som begÄr lovbrudd, har innvandrerbakgrunn, sÄ rammer det ogsÄ alle de som ikke raner eller bruker vold. Unge med innvandrerbakgrunn som kanskje opplever at de blir sett skjevt pÄ, eller at de fÞler seg stemplet i den offentlige debatten.
Disse ungdommene er heller ikke tjent med at det kommer mange nykommere som sliter med Ă„ finne sin plass i det norske samfunnet.
Tvert om. De som allerede er her, er avhengige av en raus og god integreringspolitikk. Av et samfunn som stiller med norskopplÊring for nykommere, gode skoler og barnehager, fritidstilbud til ungdommene. Og ikke minst: et samfunn der ulike grupper omgÄs naturlig og tillitsfullt.
Det er nordmenn med rÞtter andre steder som har aller mest Ä tjene pÄ at det fÞres en innvandringspolitikk som har legitimitet og aksept i befolkningen. En politikk som gjÞr at folk flest fÞler at myndighetene har kontroll. Og ser hvilke utfordringer de stÄr overfor i sitt daglige liv. I sine nabolag, pÄ barnas skole.
Aps nestleder Tonje Brenna er den i Ap-ledelsen som argumenterer tydeligst langs dette sporet. I NRKs Politisk kvarter denne uken trakk hun frem det moralske ansvaret politikerne har dersom det kommer flere nykommere enn det samfunnet klarer Ă„ integrere.
Dette er kjernen, bÄde for Norge og resten av Europa. Politikk. Ikke retorikk og store ord.