Herold

Jeg som vurderer person og organisasjon etter evnen til selvironi, observerer lite eller intet av dette når jeg følger det politiske ordskiftet.

Hva skal være denne useriøse pensjonistens betraktninger i førjulstiden? Det er fanden ta ikke lett å velge.

Det kan være vestlandsværet som har forflyttet seg hit øst som følge av menneskelig overaktivitet. Jeg kan gni den dårlige samvittigheten inn i dere, jeg kan minne dere på hva det gjør med fjorden vår og mer til. Det er jo dette min lønnsbeskjeftigelse og useriøse pensjonisttilværelse dreier seg om, men jeg lar være denne gang.

Spaltist: Olaf Brastad

Mange av oss nyter førjulstiden i selskap med gode kollegaer på julebord. En god arbeidsgiver bringer kroner til ballet som takk, men like fullt med forståelsen at man høster som man sår. I referater fra de kommunale virkeligheter frembringes lite lystig opplysning om nettopp dette fenomenet. Her skal spares penger på bortfall av gratis kaffe og betalt spisepause. Julebordet, hvis det er ønskelig, må arrangeres og betales av de ansatte selv.

Det ryktes på byen at vår største private arbeidsgiver, Speira, nyss har arrangert julebord for alle ansatte med følge i nabobyen. Meg bekjent har de lavt sykefravær og en stabil arbeidsstokk. Kommunen min derimot har høyt sykefravær og i enkelte sektorer labil arbeidsstokk. Ligger det her noen åpenbare kortslutninger og venter på vedlikeholdet?

Trøbbel i eldreomsorgen: Frp vil ha eldre- og brukerombud

La meg starte med å fortelle om en nå bortfalt tradisjon jeg overtok da jeg ble ordfører. En fredag i desember ble bystyret satt klokken ni på formiddagen. Neste års budsjett skulle behandles, og dagen ble lang, og debattene til tider heftige. Oftest godt utpå ettermiddagen ble møtet hevet, og jeg strenet hjem for å bytte skjorte og slips og dress før jeg klokken atten tok imot kommunens pensjonister og jubilanter, kommuneledelsen og bystyrets medlemmer til middag. Taffelet strakte seg over flere timer. Talene og bemerkningene var mange, og latteren og ikke minst selvironien satt løst. Mang en gang ble det bemerket at denne samlingen gav motivasjon til et nytt år i fellesskapets tjeneste.

Harde fronter i formannskapet om budsjett og handlingsprogram

*Et blikk på dagens *politiske virkelighet får meg til å undres over hvor godt dagens representanter ville profitert på at denne tradisjonen hadde blitt opprettholdt. Jeg som vurderer person og organisasjon etter evnen til selvironi, observerer lite eller intet av dette når jeg følger det politiske ordskiftet. Men det viktigste blir likevel forståelsen av hva vi får igjen for å pleie folk og organisasjon. Når dette mangler på toppen, kjennes det på kroppen.

Kjære dere, mange av de som betaler kaffen selv og har ubetalt julebord, fyller vakter i omsorgstjenesten og gir oss trygghet mens vi mesker oss med julefest. Putt dog den dårlige samvittigheten langt bort og nyt så vel førjul som jul. Behovene for fellesskap og fest minsker ikke med urolige tider.

Billig, sa du?

Jeg synes vi skal ta strømningene bak husmorhæren og right-wing-gutta på alvor