Herold

Marmorneset (BA): Julaften nærmer seg med stormskritt!

Det innså vi for alvor tirsdag denne uke da vi mer eller mindre tilfeldigvis ramlet inn på det sammenraskede Julemarkedet i Bergen. Mer om det om litt!

Vi startet nemlig med en boblebrunch på Lysverket, noget som var meget hyggelig. Ikke minst fordi vi, ved inngangen til etablissementet, fikk hilse på ingen ringere enn den tidligere britiske statsminister Boris Johnson som var på bergensbesøk.

Det hele skjedde nærmest i forbifarten. Vi utvekslet en del høflighetsfraser på engelsk om hvordan det var å visitere Bergen, og Mr. Johnson var riktig forekommende idet han svarte på dette og hint. Helt til Fru Agathe Eide Friele-Døsvig sa det alle tenkte:

«I think you need a new hairdresser!» Hun smilte og rusket seg selv symbolsk i håret, uten at det hjalp. Han bare snerret et eller annet og forsvant inn i en ventende limousin, mens Agathe sukket sørgmodig og konstaterte at engelskmenn ikke har nevneverdig sans for elevert humor.

Men nok om det, for da vi inntok våre faste plasser og første runde med champagne kom på bordet, sto det et langt mer alvorlige tema på agendaen. Jeg tenker selvsagt på maktkampen mellom sentrum og periferi innen Høire.

Lille trinne Fru Victoria Martens Smith-Sivertsen hevdet at valgkomiteen ville innstille både en formann, Ine Marie Eriksen Søreide, og to nestformenn som alle er hjemmehørende midt i Oslo-gryten. «Hva byr Dere!?» sa hun og himlet teatralsk med øynene.

Opplysningen ble mottatt med chock og vantro, og forskrekkelsen ble ennu større da Fru Nina Louise Meyer-Beyer Grieg kunne fortelle at begge de to «mannlige» kandidatene er homosexuelle!

Sitat

«Jeg fatter ikke hvorfor denne frivole fascinasjonen for eget kjønn har rammet partiet vårt, omtrent som en tsunami,» sa hun og la til: «Jeg er glad for at ikke Willoch eller Syse fikk oppleve dette!»

Heri var alle enige, og Victoria kunne opplyse om at Fru Trude Harriet Larsen Drevland har satt i gang en ny aksjon for å overtale Peter Christian Frølich til å, i det minste, kjempe om vervet som første nestformann.

Alle og enhver syntes at dette var en god ide. Vi vil følgelig, i Trudes ånd, i tiden som kommer utføre en mild form for telefonterror overfor Peter, i håp om at han tar fornuften fangen.

*Tiden går *fort i godt og dannet selskap. Efter halvannen time måtte vi bryte opp, all den tid vi skulle videre til Lucullus for å nyte von due og cognacer. Eftersom det var nogen lunde mildt og oppholdsvær, valgte vi å spasere av gårde.

Da vi kom til Festplassen skuet vi en blinkende landsby, et såkalt Julemarked, og vi ble faktisk fristet til å titte innom, selv om det hele virket både glorete og vulgært.

Fru Liss Kavlie (med ‘e’) Wendelboe-Bruun gjorde store øyne da hun oppdaget noget så eksotisk som et pariserhjul. Hun og Nina Louise stormet dit bort, i barnlig glede, hvorpå de dultet vekk nogle rampunger fra allmuen for å komme først i køen.

I neste nu kunne vi se at de steg hvinende til værs, mens de viftet med armene og vinket ned til oss på landjorden. Dette fikk Victoria til å snøfte foraktelig, mens hun mumlet et eller annet om pinlig infantilisme.

Samtidig kom Agathe ut fra en av salgsbodene med et par småting hun hadde anskaffet seg. «Plastic fantastic!» ropte hun og klapset to kongler mot hverandre, kongler som aldri hadde vært i nærheten av en norsk barskog.

Vi flanerte litt rundt omkring, og kunne snart fastslå at også det aller meste av alt annet som var til salgs, var sekunda varer, sammenrasket som på et loppemarked. Med andre ord intet blivende sted for bedrestilte fra Fana og deler av Ytrebygden.

Ikke desto mindre var det litt koselig med en form for julegløgg, selv om den manglet piff og ble servert i pappkrus (Sic!). Vi fikk dessuten besøk av et kobbel charmante julenisser. De flirtet med oss og var tydelig stolte over å ha fått slike celebre gjester på en alminnelig hverdag.

Derfor slynget vi hastig muffer, diademer og gløgg i vilden sky, før vi prompte hastet av sted videre til neste restaurasjon, fasjonable Lucullus, der vi alltid føler oss hjemme.

PS: Send gjerne en oppmuntrende julehilsen til finerefruer@gmail.com – besvarelser kan påregnes!

PS II: Undertegnede vil gjerne advare mot noget som heter «Autopass Service»! Selskapet hevder, via vår døgnåpne internettanordning, at jeg, Bibbi, ikke har betalt for en fergereise et sted oppe på Nordmøre. En påstand jeg vil avvise på det sterkeste!

Hvis det er ett sted på jordkloden der jeg ikke vil sette mine ben, er det nettopp ovennevnte distrikt, et fergefylke som utelukkende er kjent for sveler og besynderlig dialekt. Bare så det er nevnt.