Herold

Bodø har i svært mange år hatt et mangfoldig musikkliv. Helt fra Fridtjov Anderssens dager i mellomkrigstida har byen holdt seg med et aktivt kor- og orkestermiljø. I de siste tiårene har kommunen hatt egne musikerstillinger finansiert over kommunebudsjettene. Neste år kan det feires 40-årsjubileum for ordningen med distriktsmusikere, finansiert i samarbeid mellom Nordland fylke og de forskjellige kommunene. Bodøs stjernerekke av musikere fra senere år er mer og mindre alle sammen sprunget ut av et kreativt og inspirerende lokalt musikkliv. På 90-tallet hadde byen 18 distriktsmusikere, 10 av dem klassiske musikere, og 8 såkalte «rytmiske» musikere. I dag er de klassiske blitt til Arktisk Filharmoni, og Bodø Rythm Group (BRG), den siste rest av ansatte rytmiske musikere, med gitarist, perkusjonist og bassist, legges ned.

Dette har vakt kraftige reaksjoner i musikkmiljøet i Bodø, og det kan være forståelig. Det brukes sterke ord i AN og i sosiale medier om kommunens kulturelle sammenbrudd og sviktende ansvar. Og det framsettes en del kraftige påstander i sakens anledning, ikke alle like treffende.

La meg kort referere sakens gang: Stormen konserthus, som har hatt arbeidsgiveransvaret for BRG de siste årene, måtte nedbemanne for å begrense driftsutgiftene, og valgte å si opp BRG, uten å klarere det med bystyret, som i sin tid hadde opprettet stillingene og framskaffet økonomien til dem. Det kunne ikke bystyret uten videre akseptere, og vi har bedt om bystyresak på dette på nyåret. Det vil gi bystyret anledning til å se grundig på verdien av BRG-ordningen og drøfte konsekvensen av oppsigelsene. Men en del av diskusjonen kommer selvfølgelig også til å bli om bystyret har økonomi til å videreføre stillingene, i ei tid der nesten alle felt må nedbemanne. Vi får se hva diskusjonen viser, og hva konklusjonen blir.

I sommer kom en offentlig utredning (NOU), «Musikklandet», som gir en omfattende gjennomgang av musikkfeltet i Norge. Den dokumenterer behovet for bedre rammevilkår gjennom det offentlige for å sikre et levende og mangfoldig musikkliv i landet. I Bodø har vi våre egne ferske erfaringer fra kulturhovedstadsåret, og nå dokumenteres det fra Nord Universitet at investerte kulturkroner er god samfunnsøkonomi, i tillegg til å være en viktig faktor i å bygge et sterkt og tiltrekkende samfunn. Et av funnene i NOU’en er at det «rytmiske» musikkfeltet taper i forhold til det klassiske. Bystyret gjorde i år et hederlig forsøk på å få staten til å ta mer av utgiftene til driften av Nord-Norges eneste symfoniorkester, Arktisk Filharmoni. Målet var å frigjøre lokale kulturkroner, som da kunne disponeres annerledes. Dette var departementet dessverre helt avvisende til, og vi må stå ved våre forpliktelser med den økonomien avtalen krever.

Hva så med det rytmiske musikkfeltet? Det er ikke vanskelig å skjønne at man kjenner seg nedprioritert der. Dette skal Velferdsutvalget og Bystyret behandle grundig på nyåret. Om det er mulig å finne økonomi neste år til å gjenopprette en fast ordning, det kan vi ikke forskuttere her. Men at byen trenger de musikerne vi har, og at mange av musikerne trenger offentlig støtte for å kunne leve av musikken, det er det ingen grunn til å tvile på.

Og vi andre, vi trenger musikken, også i trange tider.