VĂŠrland klar med ny historisk avis
Plus
Helge VĂŠrland er nok en gang aktuell med nok en utgave av «ĂsterriisĂžers Tidende». En egen lokalhistorisk avis, med side opp og side ned spekket med RisĂžr-historie.
Vekt pÄ kunst og kultur
Holberg fremfÞrt pÄ RisÞr-scenen
RisĂžr spennende forhistorie
RisÞrs dramatiske kriseÄr
VĂŠrland sier han kan fĂžrjulsfriste leserne med 92 rendyrkede sider med lokalhistorie â hvor 36 sider er viet kunsten og kulturens rolle.
«ĂsterriisĂžers Tidende» ble for alvor kjent i byjubileumsĂ„ret, 2023, da det ble utgitt to aviser med en rekke artikler om RisĂžrs historie.
â En tredje og enda fyldigere utgave av avisen er nĂ„ pĂ„ gaten, forteller mannen bak.
Som ved de tidligere utgavene er det ogsÄ denne gangen VÊrland som er ansvarlig for innholdet i avisen som er utgitt i samarbeid med den frivillige foreningen Hirtzholmselskapet.
â Vi fikk veldig god respons pĂ„ jubileumsavisene, og hadde egentlig tenkt Ă„ ha en oppfĂžlger i fjor, men slik ble det ikke. Derfor er vi glade for at vi endelig kan presentere en ny utgave fĂžr vi gĂ„r inn i et nytt Ă„r, forteller redaktĂžren til AAB.
De tidligere utgavene har vÊrt distribuert gratis, men denne gangen baserer den seg pÄ lÞssalg, og er Ä fÄ kjÞpt i bokhandelen eller ved henvendelse til utgiveren selv.
â I 2023 klarte vi Ă„ fullfinansiere avisene gjennom offentlig stĂžtte fra kommunen og annonseinntekter. Denne gangen har vi ikke samme eksterne finansiering, og er avhengige av salgsinntekter for Ă„ fĂ„ det til Ă„ gĂ„ rundt, forteller han.
Helge VÊrland forteller at kunst- og kulturlivet har fÄtt en spesiell plass, og avisen har derfor ogsÄ tilbudt kunstmiljÞet, kulturvirksomheter og frivillige lag og foreninger Ä presentere seg og sin virksomhet pÄ annonseplass.
â Frivillige lag og foreninger har selvsagt ikke mulighet til Ă„ markedsfĂžre seg pĂ„ samme mĂ„te som kommersielle aktĂžrer. Vi har derfor gitt dem mulighet for Ă„ vise seg frem uten de store kostnadene, som gjenspeiles i annonseprisene.
Avisen er trykket i to deler. Hovedavisen er pĂ„ 56 sider, mens bilaget «Sans» pĂ„ 36 sider er viet kunst og kultur â bĂ„de fra fortid og samtid. Her har blant annet RisĂžrs teaterhistorie fĂ„tt rikelig med plass.
â Jeg tror fĂ„ er klar over hvor tidlig RisĂžr beveget seg ut pĂ„ de skrĂ„ bredder i form av teater og musikk. Kristiansand og Arendal fikk sine «dramatiske selskaper» i henholdsvis 1788 og 1796. Tidligere er det dokumentert at RisĂžr hadde et teaterselskap i 1830-Ă„rene. Men nĂ„ har vi fĂ„tt bekreftet at ĂsterriisĂžers «Dramatiske Selskab» sĂ„ dagens lys allerede i 1788. Samme Ă„r som Kristiansand. Men enda mer oppsiktsvekkende: Teaterselskapet i RisĂžr holdt Ă„pne forestillinger, i motsetning til Kristiansand som i bunn og grunn var en lukket forening som fremfĂžrte forestillinger i private hjem, avslĂžrer VĂŠrland.
Han kan ogsÄ fortelle at RisÞrs teaterselskap i disse tidlige Ärene kan ha vÊrt det eneste lokale teateret i Norge som faktisk var i drift. Flere ble etablert, men det tok tid fÞr de faktisk kom i gang med oppsetninger.
â Vi kjenner ogsĂ„ til at RisĂžrs teaterselskap satte opp Holbergs stykke «Den honette Ambition» i 1795 og i forbindelse med kronprinsens fĂždselsdag. Dette ble utfĂžrlig referert i avisen «Kristiansands Adresse-Contors Efterretninger». Kristiansands dramatiske selskap satte ikke opp noen forestilling, og nĂžyde med en udramatisk, men skrĂ„lende og skĂ„lende vĂ„t sammenkomst for borgerskapet, sier han og fortsetter:
â Teaterselskapet i RisĂžr hadde lokaler i en romslig bolig i dagens RĂ„dhusgata, nesten vis-Ă -vis dags rĂ„dhus, men litt nĂŠrmere Hukken. Teatersalen befant seg i den store, Ă„pne loftsetasjen til enkefru Karen BĂŠver. Lokalene hadde de leid siden 1789. FĂ„ fĂ„r senere ble huset revet, men snart ble byens fĂžrste rĂ„dhus reist pĂ„ samme tomt. Og det var her teaterselskapet viderefĂžrte virksomheten. RĂ„dhuset ble byens «festivitet», og den store salen i andre etasje ble teaterets scene, og gikk under navnet «Comediehuset».
â Vi er ogsĂ„ glade for Ă„ ha fĂ„tt et bidrag fra arkeolog Marianne Eldorhagen som er ansatt ved Universitetet og Agder og ved Kubens arkeologisamling i Arendal. I en lengre artikkel tar hun for seg RisĂžr og distriktets tidlige historie â helt tilbake til steinalderen. Artikkelen gir et viktig innblikk i denne spennende og for mange ukjente delen av vĂ„r historie, forteller VĂŠrland entusiastisk.
Av andre saker i avisen nevner Helge VĂŠrland historien om et portrett av Peter Wessel Tordenskiold som skal ha havnet i RisĂžr etter at Den store nordiske krig ble avsluttet i 1721. Maleriet ble vĂŠrende i RisĂžr-familien Schachs eie frem til det havnet i Oslo Bymuseum omkring 1920.
â Det var RisĂžrs Stian Herlofsen Finne-GrĂžnn som gjenoppdaget maleriet. Da var han konservator og senere direktĂžr ved museet. Han Ăžnsket Ă„ etablere en stĂžrre portrettsamling. I den forbindelse fikk kan kontakt med den aldrende jomfru Hedevig Catarine Schlytter Schach fra RisĂžr. Hun bodde i Kristiania, og pĂ„ loftet hos henne i Sorgenfrigata 17 dukket Tordenskiold-maleriet opp. Et sensasjonelt funn, rett og slett. Hedvig Schach forĂŠrte det vakre portrettet til museet. IfĂžlge familietradisjonen skulle et medlem av familien vĂŠrt en av Tordenskiolds soldater eller matroser.
â Kjell Tore Nilssen har dessuten bidratt med uvurderlig dokumentasjon, sĂŠrlig fra nederlandske kilder, som belyser Norge og SĂžrlandet sett utenfra i perioden 1670 til 1720. Dette kaster ogsĂ„ nytt lys over tilstanden for folk flest i vĂ„r landsdel, og ladesteder som RisĂžr, Arendal, Flekkefjord og Mandal. Disse viktige havnene ble forsĂžkt kneblet â og innlemmet i Kristiansand. Dette var i kong Christian Vs tid, og hvor krigene raste, handelen og Ăžkonomien kollapset og folk havnet i direkte sult, nĂžd og fattigdom. Denne krisetiden viser seg Ă„ ha vart i flere tiĂ„r, forteller Helge VĂŠrland.
VĂŠrland hĂ„per den nye utgivelsen av ĂsterriisĂžers Tidene kan vekke nysgjerrighet, og bidra til at nye og ukjente historier fra fortiden blir tilgjengelig. Hvis den nye utgaven av avisen blitt godt mottatt, hĂ„per han Ă„ kunne presentere nye aviser med historisk innhold ogsĂ„ fremover.
â Kanskje en gang eller to i Ă„ret? Det hadde vĂŠrt spennende, og vi har nok stoff Ă„ ta av, avslutter han.