Her får brukne heller ligge i fred, eller man kliner over med asfalt

Byens storstue

Lagunen vokser – men veiene står stille

La ikke hjertet bli grepet av angst

Skolegudstjenester

En ny gullalder for Norge

Manglende folkeskikk

En stor opplevelse

Behold Mulebussen

Urdihuset

Lagunen vokser – men veiene står stille

Stenger utsikten

Moulin Rouge

Summetonen er Bergens puls, sjel og ventil for akutt frustrasjon, glede, raseri, eller et godt eller dumt spørsmål. Innleggene står for innsenderens regning.

Send ditt innlegg til summetonen@ba.no

– Torgallmenningen er byens storstue og lappeteppe. Almenningen er dekket med heller. De kan brekke dersom fundamentet er svakt. Da må man fjerne de brukne hellene og utbedre fundamentet før men legger nye. Det blir ikke gjort på Torgallmenningen. Her får brukne heller ligge i fred, eller man kliner over med asfalt (se bilde).

Da dette ble tatt opp i forrige bystyre, ble det fra kommunalt hold sagt at men skulle ordne med Torgallmenningen når Sundt-bygget var ferdig rehabilitert. For rehabiliteringen kunne føre til ytterligere ødeleggelser. Nå er det en stund siden Sundt-bygget var ferdig rehabilitert, men det er ikke gjort noe med allmenningen. Fortsatt fremstår Torgallmenningen som byens lappeteppe.

Kanskje byens ansvarlige kan gi innbyggerne en julegave ved å love at Torgallmenningen igjen skal bli byens storstue og ikke fortsatt være byens lappeteppe?

Olav Reikerås

– Lagunen er Norges største kjøpesenter, og de bygger stadig ut. Nye butikker, nye kvadratmeter, nye parkeringshus – alt for å trekke flere kunder. Men én ting bygges ikke ut: veinettet. Resultatet ser vi hver dag: køsjokk og kaos. Folk som skal hjem fra jobb må kjøre forbi Lagunen, og de står i kø hver eneste ettermiddag.

Det hjelper heller ikke at mange velger tunnelen. Trafikken stopper opp uansett. Det mest oppsiktsvekkende er at utbyggerne har fått tillatelser til å bygge ut gang på gang, uten at det samtidig er tatt grep for å forbedre veinettet. Da Ikea kom til Åsane, måtte de selv betale for en rundkjøring – som ble lagt opp så dårlig at den fortsatt skaper frustrasjon. Skal virkelig private aktører alene ta regningen for trafikktiltak, mens kommunen og staten ser på?

Lagunen er ikke bare et kjøpesenter, det er et regionalt knutepunkt. Da må veinettet rundt også oppgraderes. Ellers blir utbyggingene bare en invitasjon til mer kø, mer stress og dårligere trafikksikkerhet. Spørsmålet er enkelt: Hvorfor lar vi kjøpesentrene vokse uten at veiene følger med?

Tommy Nilsen

– Det var ikke fritt for at jeg følte på angst da jeg var på vei til bussen for å rekke Lysfesten i Slettebakken kirke denne andre søndagen i advent.

Det var mørkt, enda mørkere føltes det der jeg sto og ventet på bussen ved Stadsporten. Gatelys er kanskje på vei til å bli montert, så det ut for da jeg tittet mot stjernehimmelen. Ordene fra Johannes 14,1 kom tydelig i hodet mitt der jeg sto. Nå kan ikke jeg bibelen, men opplever det så fint å gå til gudstjeneste eller til kirkerommet generelt. Barnetroen har jeg med meg fra søndagsskolen i Fridalen kirke.

Jeg takker Vårherre hver dag, for alt det gode – men også for vonde, til dels vanskelige opplevelser. Det er dette jeg kaller selve livet. Vel inne på bussen angret jeg en liten stund på at jeg våget meg ut i mørket. Lommelykten hang som en trøst rundt håndleddet. Lysfesten ble en rørende god opplevelse.

Janna heter den unge jenten som fremførte tekstlesing. Det var et bra stort konfirmantkull fra Slettebakken/Landås menighet til stede. De sang og leste forbønn. Så var tiden kommet for preken. «La ikke hjertet bli grepet av angst», begynner presten å lese. Da slapp min egen angst grepet jeg følte rundt hjertet. Med nytilsatte, behagelige sogneprest Lars Petter Eide sittende bak meg på siste benk, kunne jeg ikke føle meg tryggere, sa jeg til meg selv.

Atmosfæren i denne kirken er helt spesiell – god for meg. Det var rørende å se dansen konfirmantene utførte. 17 ungdommer, klarte jeg å telle, sto for sang og pianospill ved Haakon. Alle disse flotte unge menneskene deltar i kirkens ungdomsklubb. Det er sannhet i det vi for tiden hører: ungdom strømmer til kirkene.

På busstoppet da jeg skulle hjem, satt tre skjønne ungdommer. «Har du vært i kirken?», spør den ene. «Bare vært på besøk», svarte den andre, mens den tredje også var med i ungdomsklubben. Smilende vinket de, og ønsket meg en god søndag videre da vi steg om bord i bussen.

Det var et merkelig sammentreff at stemmen i hodet mitt var prestenes tekst fra Bibelen: Johannes 14,1.

Ingjerd Hatland, sentrum

– Nå er det kritikk av skolegudstjenester igjen, denne årvisse aktiviteten ser ikke ut til å ta noen ende. Stadig nye krav har blitt stilt, så man kan mistenke at noen faktisk hele tiden har ønsket å avskaffe disse gudstjenestene, men det ser ut til å bli gjort etappevis. Den store innvendingen har vært at disse gudstjenestene innebærer forkynnelse, men det er det jo mye av i skolen uansett.

Evolusjonsteorien har jo blitt forkynt som ubestridelig vitenskap og underliggende premiss i deler av undervisningen. Evolusjonsteorien kan nok gi en grov skisse av hvordan livet og artene har oppstått, men ikke hvorfor, den gir altså ikke livet en eksistensiell mening slik kristen tenkning gjør. Så hvorfor skal man fjerne kristen skolegudstjeneste når den kan være en eksistensiell berikelse?

Terje Berentsen

– Gallium, germanium og thorium kan bli nøklene til Norges fremtid etter oljen. Disse mineralene er mer enn råvarer, de er grunnmuren i moderne teknologi, energiomstillinger og nye globale verdikjeder. Med rett politisk styring kan Norge forbli en ledende nasjon innen teknologi, energi og verdiskaping, samtidig som vi sikrer og styrker velferdsstaten.

Men dette krever politikere som faktisk ser hva som er i ferd med å skje. Realpolitikere som tør å ta inn over seg konsekvensene av dagens kurs, og som forstår at verden allerede står midt i et dramatisk geopolitisk skifte. Kampen om strategiske ressurser er i full gang, mens vi i Norge fortsatt diskuterer om vi i det hele tatt skal delta.

Hvis vi ikke våkner nå, risikerer vi å bli tilskuere til et nytt industrielt gjennombrudd der vi selv kunne vært en drivkraft.

Dette handler om mer enn mineraler. Det handler om retning, mot og evnen til å tenke lenger enn neste valg. Vi har mulighetene, spørsmålet er om vi har viljen.

Statsminister Støre har nylig vært på «vekkelsesturné» på Vestlandet. Spørsmålet er om han ser mer enn menigheten han forsøker å overbevise. For skal Norge sikre fremtidig velstand, må våre folkevalgte faktisk våkne. Det er helt nødvendig dersom både Vestlandet og landet som helhet skal lykkes.

*Terje Dalland, *

samfunnsdebattant

– Under en boklansering på Julemarkedet var det noen som skravlet i vei. Det syns jeg var respektløst. Greit nok at noen var uvitende om arrangementet, men da de oppdaget det, burde de enten gå ut eller holde kjeft! De måtte jo skjønne at noen forsøkte å formidle noe!

Ørnulf Halvorsen

– Konserten i Grieghallen mandag 08.12. var helt magisk. Min mann og jeg fikk høre Helene Bøksle med band og kor for første gang og var helt uvitende om personligheten til artisten. Det er vanskelig å sette ord på den store musikalske opplevelsen. Lydnivået overdøvet noe, men likevel klarte Helene med sitt store hjerte å formidle sitt personlige budskap med omsorg og glede og om lyset der fremme, håpet og det å se hverandre i hverdagen. Helene fortalte så levende om egen sorg.

Det ble en følelsesladet opplevelse, for mange av oss i salen har følt på dette. Vi er ikke alene. En hilsen til alle som var til stede. Det var som om vi var i en fullsatt katedral.

Hilsen Inger Lill og Edvard Johansen

– Vi trenger ikke bybane-stopp her på Graven. Bybanen vil aldri kunne konkurrere med Mulebussen, så spar heller de der milliardene til en bybane som går på en viadukt eller molo som beskytter Sandviken brygge mot fremtidig havstigning. Det vil betjene Indre og Ytre Sandviken på en langt mer rasjonell måte. Det er ingen skam å snu, og vi kan få et langt bedre tilbud til Breiviken og nye boligområder. Så bruk tiden, det er mye som står på spill med steinmassene som blir tilgjengelig når Arna–Voss skal realiseres. Vi må ikke la denne muligheten gå fra oss. Vi har arkitektene, men vi må ut av det tankesettet som har målbundet oss, og ikke grave oss ned i gamle forestillinger, men tenke utenfor boksen. Denne muligheten som i mengde omfatter i størrelsesorden omtrent 700 rådhus, kan fraktes på lektere til den beskyttende moloen og være en bærebjelke for fremtidig bybane, og er en gudegave til Bergen.

Arvid Fjæren

– Kunstnerparet Olav og Frida Rusti bodde i Uren – som området og huset ble kalt. Olav var sterkt engasjert i målsaken og Vestmannalaget. Han endret navnet til Urdi. Med stum «d». Uttalt Uri. Det korrekte navnet er altså egentlig Uren.

Hans A. Larsen

Tommy Nilsen

– Jeg gikk forbi Bergen Julemarked og syns det var så trist å se at hele utsikten var blokkert av store containere. Bergen Julemarked kunne hatt den fineste utsikten rett fra teltet, der alle kan sitte, prate, nyte noe godt i glasset og se opp mot Ulriken. Det fine treet er gjemt bort bak store og stygge containere. Jeg mener vi kan utnytte det fine vi har i Bergen, nemlig naturen. Håper at jeg neste år kan sitte i teltet på julemarkedet med varm kakao og nyte utsikten til Ulriken.

* Kinga *

– Hvorfor kan ikke vi få se musikalen Moulin Rouge i Grieghallen i Bergen? Det er litt synd at den bare skal gå i Oslo hver gang med Sondre Lerche i hovedrollen. Denne musikalen er noe av det flotteste vi har sett. I Oslo. Men det blir dyrt å reise til Oslo hver gang man vil se noe. Håper at noen arrangører kan ordne dette.

Hilsen BA-leser

* Les flere summetoner her: Vi bergensere irriterer oss litt *