Slik minner Venezuela om Irak-krigen
«Venezuela truer USA med masseÞdeleggelsesvÄpen, stÞtter terrorisme, og det vil bli en enkel jobb Ä beseire regimet». HÞres det kjent ut?
Kortversjonen
Avviser etterretning
Gjentar fortidens feil
VĂ„pen-lĂžgnen
Andre likheter
Rubio er krigshisseren
Bryter med verdensorden
Lytt til saken
President Donald Trump sier fredag at USA snart vil begynne angrep for Ă„ hindre at narkotika finner veien fra Venezuela til USA over land.
â Narkotrafikk til sjĂžs har gĂ„tt ned 92 prosent, og vi begynner pĂ„ land veldig snart, sier Trump.
Onsdag ble det kjent at amerikanske styrker har avskÄret og tatt beslag i en oljetanker utenfor kysten av Venezuela. Kilder sier til Reuters at amerikanerne vurderer flere slike aksjoner.
«SjÞrÞveri», raser Venezuela.
I mÄnedsvis har Trump og hans statsrÄder stemplet diktaturet i Venezuela som en kriminell stat.
«Narko-terrorister», sier Trump om Venezuela-president Nicolås Maduros regime.
Opptrappingen mot en mulig vĂŠpnet konflikt med Venezuela â Trump-administrasjonen er varsomme med Ă„ bruke ordet krig â har fĂ„tt mange av kritikerne til Ă„ gĂ„ bakover i tid.
Argumentene som brukes for Ä gripe inn mot Venezuela, har en skremmende likhet med de som ble brukt fÞr krigen mot Irak i 2003, pÄpeker den tidligere CIA-eksperten Paul Pillar.
â FĂžr Irak-krigen ble etterretning som gikk imot det regjeringen hadde bestemt seg for enten oversett eller avvist. Vi ser akkurat det samme nĂ„, sier Pillar til VG.
â I 2003 ble det ikke gjennomfĂžrt en grundig evaluering av hva som ville skje etter Saddam HusseinSaddam HusseinSaddam Hussein var en irakisk politiker som var president i Irak fra 1979 til 2003. PĂ„ 1980- og 1990-tallet var han en av verdens mest fryktede diktatorer, og ledet landet inn i langvarige, kostbare kriger med nabolandene Iran og Kuwait. Han stod imidlertid ogsĂ„ bak store utviklingsprosjekter innen helse, utdanning og infrastruktur. Saddam Hussein ble til slutt felt av den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, etter at USA og Storbritannia feilaktig hevdet at han hadde masseĂždeleggelsesvĂ„pen. Saddam Hussein ble arrestert og stilt for retten, og henrettet 30. desember 2006. Kilde: Store Norske Leksikons regime i Irak ble felt. En slik evaluering mangler ogsĂ„ nĂ„ for Venezuela, utdyper han.
Pillar hadde ansvar for nettopp Irak, som etterretninssjef for MidtĂžsten mellom 2000 og 2005.
Han var med pÄ utforme rapporter som avviste noen av de viktigste argumentene for Ä gÄ til krig i Irak, og som pÄpekte hvilket kaos som kunne oppstÄ hvis regimet falt.
Men regjeringen til davÊrende president George W. Bush lyttet ikke, fordi man hadde bestemt seg pÄ forhÄnd for Ä gÄ til krig mot Irak, mener Pillar.
Eksperten skriver for tidsskriftet Responsible Statecraft, der han har analysert forlĂžpet til Irak-krigen, og sammenlignet det med dagens situasjon.
â Etterretning tyder pĂ„ at det ikke stemmer at Maduro-regimet kontrollerer narko-kartellene som Trump vil utslette. Etterretning peker ogsĂ„ mot at selv hvis Maduro blir felt, sĂ„ vil det fortsatt vĂŠre motstand mot USA.
Bildegalleri under: amerikanske spesialsoldater gÄr til aksjon mot oljetankeren fra Venezuela
Foto: AP / NTB
*OgsÄ tidsskriftet Foreign Policy har sammenlignet en mulig krig med Venezuela med krigen i Irak. *
En annen som har pÄpekt likheten er komikeren, og Trump-kritikeren, Jon Stewart i The Daily Show.
Programmet har kryssklippet uttalelser som ble brukt fÞr den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, og uttalelser som blir brukt nÄ.
Det satiriske klippet viser hvordan ordbruken i mange tilfeller er identisk.
SĂ„ hva er likhetstrekkene?
NÄ har blant annet utenriksminister Marco Rubio hevdet at det narkotiske stoffet fentanyl er et masseÞdelegelsesvÄpen som brukes mot USA.
*Det er ingen tvil om at fentanyl er skyld i grusomme lidelser i USA, men det produseres ikke i Venezuela, pÄpeker kritikerne. *
I Irak ble det avdekket kjemiske vÄpen, men ikke i den skala at det utgjorde masseÞdeleggelsesvÄpen. De feilaktige uttalelsene i forkant er blitt stÄende som den stÞrste usannheten fÞr krigen i Irak.
Ikke bare anklages den venezuelanske diktatoren for selv Ä vÊre en «narko-terrorist», men det hevdes at Venezuela har nÊre bÄnd til Hizbollah og Iran.
Eksperter pÄpeker at det finnes slike bindeledd, men at de ikke er i nÊrheten av sÄ alvorlige som Trump-administrasjonen hevder.
Les ogsÄ: Machado til VG: Trosset rÄd om Ä droppe norgesbesÞk
Trump har stemplet den venezuelanske gjengen Tren de Aragua, som har begÄtt grov voldskriminalitet i USA, som terrorister.
Han hevder at gjengen har tette bÄnd til Maduros regime, men etterretning tyder pÄ at det ikke stemmer.
I Venezuela sitt tilfelle blir dette ogsÄ fremstilt som lett match, men amerikanske eksperter er delt i synet: Man vet ikke hvor godt skikket regimet vil vÊre til Ä slÄ tilbake. Men at Maduro har stÄlkontroll ser ut til Ä vÊre hevet over enhver tvil.
Dette gjentas nÄ for Venezuela, der det ogsÄ er enorme mengder sjeldne og verdifulle mineraler.
Les ogsĂ„: Forteller om flukten til Machado: â Hun er fortsatt i fare
CNN har pÄpekt at selv om det finnes klare likhetstrekk, er det ogsÄ ulikheter.
En klar ulikhet er at det er mer uklart nÞyaktig hva Trump-administrasjonen Þnsker Ä oppnÄ, mens Bush-administrasjonen ikke la skjul pÄ Þnsket om regimeendring i Irak.
Det samme pÄpeker Pillar:
â I 2003 var det tydelig at Bush var blitt overbevist om Ă„ gĂ„ til krig. Det er mer usikkert hva Trump til slutt bestemmer seg for.
Mens visepresident Dick Cheney blir husket som krigshauken i 2003, er det utenriksminister Marco Rubio som er den fremste pÄdriveren nÄ, mener Pillar.
â For Rubio handler det ogsĂ„ om Ă„ svekke kommunistregimet i Cuba, som har tette bĂ„nd til Maduro-regimet.
En annen stor forskjell er hvor stort utfall en krig vil fÄ.
OpprĂžret som fulgte den amerikanske invasjonen i Irak skapte uro i hele MidtĂžsten, bidro til borgerkrigen i Syria og dannelsen av terrorhĂŠren Den islamske staten.
Krigene i Irak og Syria skapte igjen flyktningkrisen i Europa.
â En krig i Venezuela vil fĂ„ mer begrenset pĂ„virkning globalt. Det kan bli en langvarig utfordring for USA og SĂžr-Amerika, men ikke pĂ„ Irak-nivĂ„ for resten av verden, forklarer Pillar.
â Men pĂ„ samme mĂ„te som fĂžr krigen i Irak mangler USA internasjonal stĂžtte for et angrep pĂ„ Venezuela. SĂ„ det vil pĂ„ nytt bryte med en regel- og lovbestemt verdensorden, utdyper han.
GĂ„r det mot krig? FĂ„ mer bakgrunn her: Center for Strategic and International Studies: Trumpâs Caribbean Campaign: The Data Behind Operation Southern Spear
- Trump-administrasjonen beslagla nylig en oljetanker fra Venezuela.
- USA beskylder president Maduro for Ă„ stĂžtte narkoterrorisme.
Kritikere ser likheter mellom dagens situasjon og invasjonen av Irak i 2003.
Foto: AP / NTB
- Foto: AP / NTB
- Dette stillbildet er hentet fra en video som skal vise den amerikanske operasjonen om bord skipet. Foto: HANDOUT / AFP / NTB
-
*MasseÞdeleggelsesvÄpen: *Selve hovedargumentet for en krig mot Irak, var at den irakiske diktatoren Saddam Husseins regime hadde kjemiske vÄpen i sÄ stort monn, at det ble omtalt som masseÞdeleggelsesvÄpen.
*Terror: *Bush-administrasjonen hevdet at Saddam Hussein ledet et terrornettverk, og nÄ brukes samme anklage mot Maduro-regimet.
Etterretning: I oppbyggingen mot krigen i Irak ble det vist til etterretning som skulle stĂžtte at Hussein-regimet sto i ledtog med al-Qaida, og dermed hadde skyld i det voldsomme terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Det var feilaktig bruk av etterretning, koblingen var ikke reell.
Lett match: I forkant av Irak-krigen hevdet Bush-administrasjonen at det ville bli enkelt Ä beseire Saddam Husseins regime. Og selv om regimet etter hvert kollapset som et korthus, kjempet deler av hÊren videre som militsgrupper. Irak-krigen stÄr igjen som en av de blodigste i MidtÞsten, og er en konflikt USA fortsatt er involvert i.
Oljerikdommen: I forkant av Irak-krigen ble det pÄpekt at det var en trussel mot internasjonal Þkonomi og sikkerhet at et diktatur hadde kontrollen pÄ sÄ enorme oljeressurser.