Herold

Det kan bli mindre til dem som har minst fra før av.

Grunnmuren i velferdsstaten

Synsing og egne erfaringer

Spenstige jern i ilden

Giverkø

Kaffe, omsorg og fellesskap

(Namdalsavisa): Den sorte gryta var et kjært innslag i bybildet i Namsos. I 130 år samlet Frelsesarmeen inn penger og viste omsorg for mennesker i nød, spesielt var støtten viktig i jula. I vår la de ned virksomheten.

Heldigvis finnes de som holder tradisjonene ved like, men julebudskapet deres er ikke lystig.

Det kan bli mindre til dem som har minst fra før av.

Les også: Ellen bruker 25.000 kroner i uka på mat: – Det er helt nødvendig

Skattelistene har vært på menyen i landets aviser de siste dagene. Hvorfor? Jo, fordi åpenhet rundt skatteordningene er bærende i vårt demokrati. Det gir ikke bare et bilde på hva folk har av inntekt, men også hva de bidrar med i skatt til å opprettholde grunnmuren i velferdsstaten. Samtidig får vi et godt bilde på hvordan rikdommen er fordelt i dette landet.

Folk flest tjener ikke like godt som de personene som befinner seg på listetoppene. Politikerne mener at folk flest har fått lettelser i økonomien og kan gå tiden lysere i møte. De kan vise til økt reallønnsvekst gjennom gode lønnsoppgjør og mindre inflasjon.

Oppfatter folk flest det slik?

Det er selvsagt et spørsmål som er vidt og vanskelig å få svar på, men det opptar mange. Ofte ender man opp med synsing og lander på egne erfaringer og hva andre mennesker rundt deg mener. De som oftest befinner seg både økonomisk og sosialt sett i samme bås som deg selv.

Tallene sier sitt. Vi skal ha fått bedre råd, men gjelder ikke det først og fremst for dem som er i arbeid?

Jeg følte behov for å få en realitetssjekk, og fikk en liten pekepinn.

«Givergleden blant folk er nok like stor som før, men når personer som tidligere har støttet oss, ikke har råd til det lenger, da står vi der. Det samme gjenspeiler seg blant bedriftene. De sliter. Det kan bli katastrofalt for oss. Vi som ser behovet, ikke bare i jula, men året rundt».

Les også: Én av fem nordmenn frykter de ikke har råd til julefeiring

*Det er Stein Hals som forteller meg dette. *Vi kjenner ham fra den frivillige organisasjonen Hypergjengen. De som har så mange spenstige jern i ilden, som en bruktbutikk, matutdeling fra Matsentralen hver måned, en viktig støttespiller til Grønn Kolonne som frakter livsviktig materiell til frihetskrigen i Ukraina. Dessuten det som gjør dem synlig i disse dager; God jul, Namsos.

I 11 år har de stått på og samlet inn gaver og penger til mat og drikke til familier som trenger ekstra støtte og oppmerksomhet i jula.

Den nevnte givergleden har vært stor, men så er sannheten denne. Jula 2023 hadde 450 personer, mange av dem barn, på gavelista til jul. I fjor måtte de kutte ned til 300, så langt inn mot jul i år tegner det ikke bra.

«Kanskje må vi kjøpe billige pepperkaker i stedet for ordentlig mat».

Ut fra det Stein Hals sier, må vi stille oss spørsmålet; er det de som har hatt akkurat nok på konto, som har gitt mest til andre tidligere år?

Les også: Jeg søkte mot puben på julekvelden

I Namsos sist lørdag sto folk i kø for å gi 180 barn og unge en ekstra overraskelse til jul. Det gjennom aksjonen «God jul, lille venn – Namsos».

En landsomfattende aksjon, som prisverdig nok Eirin og Gidsken Korssjøen Asbæll og Lars Emil Bergum sto bak lokalt. De har samarbeidet med barnevernstjenesten og innvandrertjenesten om prosjektet. Det er et eksempel på hvor viktig samspillet kan være mellom privatpersoner, frivillige organisasjoner og det offentlige.

Det finnes så mange gode tjenere rundt oss, som får ekstra påfyll av energi ved selv å bistå til en bedre hverdag for folk i nærmiljøet eller eksempelvis krigsskadde barn på sykehus i Ukraina.

Rune Riise fra Nærøysund er en av dem som samler inn julegaver i aksjonen til Slave Ukraini Norway. Andre igjen har brukt høstkveldene her i Namdalen til å strikke votter og luer til ukrainske soldater.

I kamuflasjefarger. Det er alvor.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=70217

Fattigdom er et vidt begrep, og det er ikke alltid slik at alle som faller inn under gruppa lavinntekt oppfatter seg selv som fattig.

De kan være fornøyd med at livet går rundt og aksepterer at det er forskjell på fattig og rik, og at lykke og tilfredshet i livet ikke nødvendigvis måles ut fra status, inntekt og formue.

*Problemet er når inntektene rett og slett ikke strekker til. *Eksempelvis når en som foreldre ikke har mulighet til kjøpe julegaver som barna ønsker seg, må kutte fritidstilbud og ikke har råd til å følge de nasjonale kostholdsrådene. Lista over slike eksempler fyller flere sider.

Bygården til Frelsesarmeen øverst i Havnegata er solgt etter at armeen trakk seg ut av byen. Bygget er av historisk verdi. Det var en del av gjenreisninga av byen etter 2. verdenskrig. Når du gikk forbi lokalet kunne du se på vinduene noen utvalgte ord, som har hatt stor betydning for namsosinger gjennom 130 år; «Suppe, såpe, frelse».

Kanskje holder det i dag med kaffe, omsorg og fellesskap?

Debatt nyhetsbrev