Herold

Hvor mange er det ikke som med fortvilelse sitter igjen med et knust håp om at den som var ryggraden i familien, skulle få en skikkelig oppreisning, spør Kjell Paulsen.

Hva nå? Skal arbeidskomiteen stadfeste at Kjersti Stenseng har rett? Oljepionerene er visst annenrangs mennesker som vi må ha en egen lov for.

Dette er virkelig graverende av regjeringen.

Er dette virkelig gjennomtenkt av våre folkevalgte? Å sette en hel yrkesgruppe i bås. Tenker de på hva de egentlig gjør? Her har vi å gjøre med arbeidere som har ofret liv og helse for å gi landet den rikdommen de folkevalgte nå forvalter. Tenker de på familiene til de som har gitt dette til AS Norge? Hvor mange er det ikke som med fortvilelse sitter igjen med et knust håp på at den som var ryggraden i familien, skulle få en skikkelig oppreisning?

Det er en stor skam overfor de som har gitt Norge denne rikdommen. Mange av arbeiderne sliter med sykdommer som helsevesenet ikke anerkjenner. Dette går ut over familielivet, og når sykdommen ender med død, da stiller IKKE de som forvalter rikdommen, opp for familien til den som ofret livet.

Hvis det er hold og ryggrad i de folkevalgte som sier at de støtter oljepionerene, så bør de knuse regjeringens forslag i Stortinget og sørge for en rettferdig behandling av oljepionerene.

Det føles nedverdigende og respektløst at det skal lages en egen lov på vår sykdom.

Jeg kaster en brannfakkel inn i denne saken: Tør statsministeren og arbeidsministeren å ikle seg våre arbeidsklær og å krype under boredekket når mud og oljesøl renner over dem så kjeledressen etterpå står av seg sjøl? Neppe.

Det er nok bedre å sitte på en kontorstol og nyte livet uten å ta hensyn til de som strever med å holde hodet over vannet.

Derfor sier jeg til mine syke kolleger og familien til de etterlatte: Ikke gi opp; det finnes en menneskrettsdomstol i Strasbourg.