Herold

I mer enn 30 år har flinke norske politikere, diplomater og byråkrater lykkes svært godt med å begrense de negative konsekvensene av Nei-flertallet fra 1994. I stor grad med utakk som lønn.

Lytt til saken

Det skal sies at lenge gjorde utviklingen i verden alt dette arbeidet noe lettere.

Etter Berlinmurens fall pekte pilene i mange år mot en tryggere og regelstyrt verdensorden og i retning mer global frihandel.

Dette tjener små land med åpne økonomier på.

Nå peker pilene den andre veien. Trumps proteksjonismeproteksjonisme Proteksjonisme er en økonomisk politikk der et land prøver å beskytte sine egne industrier ved å begrense import fra andre land, ofte gjennom toll og andre handelsbarrierer. og handelskriger fører til at andre også vil beskytte egne markeder, og som vi på ja-sida alltid har påpekt:

Små land som Norge er de som vil tape mest på en slik utvikling.

Trump vil at USA skal kunne gjøre akkurat som de vil, og at alle andre også skal gjøre akkurat som USA vil.

Dette er ikke en spesielt fornuftig politikk for USA, men USA er et stort land med et enormt indre marked.

Import/eksport utgjør en relativt liten andel av den gigantiske amerikanske økonomien.

I små land er det motsatt, og for Norge er det veldig motsatt: Vi importerer nesten alt vi forbruker og vi eksporterer nesten alt vi produserer.

Vi har ingen mulighet til å gå til effektive mottiltak.

Verken mot USA, Kina eller EU.

Vi er et lite land som har valgt å stå alene. Vi har ikke tegnet «brannforsikring.»

Derfor er det tragikomisk når noen tror Norge kan oppføre seg som USA under Trump, og diktere betingelsene for handel med vårt omland.

Det går ikke en dag uten at jeg leser eller hører noen skrive noe sånt som at* «Vi har fisk, gass og vannkraft. Alle er avhengige av oss. Vi har alle de beste kortene på hånda, men våre politikere er evneløse».*

Mange briter sa liknende ting i forbindelse med brexit.

Storbritannia er 14 ganger så stort som Norge.

De som sa slike ting der tok veldig, veldig feil. De som sier slike ting i Norge tar katastrofalt feil.

EØS-avtalen har tjent oss godt i 30 år, men den har aldri gitt oss den status, trygghet, sikkerhet, forutsigbarhet og medbestemmelse som et fullverdig EU-medlemskap ville gitt. Selvfølgelig ikke.

De på Nei-siden som nå mener at Norge skal flekse muskler overfor EU og gå til økonomiske mottiltak, foreslår i realiteten at vi skal starte med nasjonal selvskading.

Det aller mest absurde er at de samme miljøene synes å være overbevist om at det er dem som er opptatt av å tjene norske interesser.

EU er som alle andre foreninger, opptatt av å ivareta medlemmenes interesser.

Altså ikke helt ulikt Norges Bondelag. Akkurat som Bondelaget styres av medlemmene og deres tillitsvalgte, styres EU av folkevalgte og av medlemslandenes regjeringer.

Fellesforbundet eksisterer for de organiserte medlemmene. Ikke for dem som nekter å organisere seg.

EU er interesseorganisasjonen for små og mellomstore demokratier i Europa, og eksisterer for å tjene interessene til sine medlemmer.

Hvis EU hadde vært en byrde for medlemslandene ville EU ganske enkelt ikke hatt medlemmer.

EUs eneste eksistensberettigelse er å tjene medlemslandenes interesser.

Derfor burde selvfølgelig Norge også vært et av disse medlemslandene.

Både sosiale og seriøse medier flommer nå over av innhold som illustrerer en falsk virkelighetsoppfatning som i flere tiår har fått et bemerkelsesverdig fotfeste i Norge.

Nå ved formuleringer av typen «EU innfører tollmur mot Norge.»

*Nei. Dette er slett ikke tilfelle. *

Som konsekvens av den handelskrigen USA har satt i gang, ser EU seg nødt til å beskytte sitt marked, og i motsetning til Norge har EU størrelse og styrke til å gjøre det.

Den beskyttelsestollen som EU nå innfører er ikke rettet mot Norge.

Den er rettet mot alle som ikke er med i EU. Dette helt i henhold til reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO), som trumfer EØS-avtalen.

Nei-siden i Norge er altså forferdet over at EU ikke retter denne tollen mot resten av verden –unntatt Norge.

De synes å være enda mer forferdet over at ikke alle forstår verden pådenne måten.

Dette er i realiteten en banal, nesten tegneserieaktig form for norsk trumpisme:

*Vi i Norge skal altså innrette oss akkurat som vi vil – og så skal det i tillegg være EUs oppgave å tilpasse seg vår vilje. *

Det er på tide at den faktiske virkeligheten gjør seg gjeldende i norsk europadebatt.