Herold

Mens Fyresdal nå gjør Nordsjøturnus til en fast ordning etter tre år med stabil drift og rekordstor rekruttering, sitter Tinns administrasjon fortsatt fast i et system som åpenbart ikke fungerer. Forskjellen er slående – og den handler ikke om geografi eller «nasjonale utfordringer». Den handler om ansvar.

Dette er ikke et naturfenomen. Det er et styringsproblem.

Fastlegetjenesten i Austbygde kollapset ikke av seg selv. Den kollapset fordi kommunen – som etter loven er ansvarlig for nødvendige og forsvarlige helsetjenester – ikke tok grep da de måtte.

Helse- og omsorgstjenesteloven er klar: Kommunen skal sørge for forsvarlige tjenester.Fastlegeforskriften er like tydelig: Pasienter har krav på kontinuitet.

Når Austbygde står uten fastlege år etter år, brytes begge kravene.

Og ansvaret ligger ikke i Oslo, ikke hos Statsforvalteren, og ikke i «systemet».Ansvaret ligger hos Tinn kommune.

Mens Fyresdal løste krisen – valgte Tinn å ikke prøve

Fyresdal satset på en turnusmodell som ga 28–31 søkere.Tinn fikk null – men avviste likevel samme type løsning før politikerne engang fikk se den.

Da en konkret oljeturnus var tilgjengelig for Austbygde, ble den ikke engang lagt frem for politisk behandling. Den ble omtalt som en uønsket distraksjon – samtidig som utekontoret som har vært åpent 20 prosent av tiden siden 2022, fortsatt blir forsvart som «beste løsning».

Dette er ikke uflaks.Dette er manglende styring.

Et tydelig paradoks: Når Vest-Telemark passer – og når det ikke passer

I jordmorsaken brukte administrasjonen erfaringer fra Vest-Telemark som hovedargument for å endre beredskap i Tinn.Men når erfaringene fra de samme kommunene viser at turnusmodeller gir rekruttering – da tenker administrasjonen at dette ikke er relevant for Tinn.

Det er vanskelig å forstå dette som annet enn at man velger hvilke fakta som skal gjelde, avhengig av hvilken konklusjon man ønsker å lande på.

Kontinuitet er ikke et luksusgode – det er et lovkrav

Fastlegeordningen i Austbygde har gått fra en tjeneste som fungerte, til en tjeneste som i dag bryter grunnprinsippene for forsvarlighet:– ingen kontinuitet– ingen forutsigbarhet– ingen reell tilgjengelighet

Før var fastlegen en kjent person.Nå er fastlege bare en linje i et budsjettdokument, fylt av fravær.

Det ubehagelige, men nødvendige spørsmålet

Når nabokommuner får over 30 søkere, mens Tinn ikke får én – da handler dette ikke om legemarkedet.Det handler om hvordan administrasjonen har håndtert saken.

Og til slutt står vi igjen med et spørsmål som må stilles høyt og tydelig:Jobber administrasjonen for innbyggerne – eller for å forsvare egne beslutninger, uansett konsekvenser?

Tinn fortjener bedre. Austbygde fortjener bedre.Og politikerne fortjener reelle alternativer – ikke ferdigkonkluderte begrunnelser uten dokumentasjon.