Lavere inkassosats gir ikke billigere lĂžsninger
ForbrukerrÄdet skriver i Altinget at inkassobransjen ikke skal «unÞdig bidra til at flere fÄr alvorlige gjeldsproblemer». Det er Finans Norge og inkassobransjen helt enige i. Men ForbrukerrÄdets analyse overser et avgjÞrende spÞrsmÄl: Hva skjer med forbrukerne dersom inkassosatsene settes lavere?
Dette debattinnlegget ble fĂžrst publisert pĂ„ Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. ForbrukerrĂ„det argumenterer for at inkassosalĂŠrene bĂžr ned, ikke opp. Det hĂžres jo logisk ut. Dessverre er det ikke slik det fungerer. Fakta er at lavere satser vil gĂ„ ut over de som sliter mest. ForbrukerrĂ„dets forslag gĂ„r utover de som sliter mest I Norge er hovedoppgaven til inkasso Ă„ finne minnelige lĂžsninger fĂžr sakene sendes til offentlig saksbehandling hos namsmannen. For inkassoselskapene innebĂŠrer dette Ă„ bruke tid og ressurser pĂ„ dialog, rĂ„dgivning, betalingsavtaler og individuell tilpasning. De enkle sakene lĂžses i stor grad digitalt gjennom enkel oppfĂžlging. Men de mest alvorlige gjeldssakene krever betydelig tid og kompetanse â og det er disse som risikerer Ă„ bli nedprioritert dersom rammevilkĂ„rene ikke inflasjonsjusteres i takt med kostnadene ellers i samfunnet. Det er vanskelig Ă„ se hvordan ForbrukerrĂ„det mener dette gir et bedre resultat for forbrukeren. ForbrukerrĂ„det hevder at «hĂžye salĂŠrer bidrar til alvorlige konsekvenser for folk i Ăžkonomiske vansker». Det er en pĂ„stand som ikke stemmer med realiteten. IfĂžlge vĂ„re beregninger ligger inkassogebyrene i gjennomsnitt pĂ„ rundt seks prosent av det totale kravet i en inkassosak. Disse midlene finansierer rĂ„dgivning fra kompetente inkassorĂ„dgivere med myndighet til Ă„ inngĂ„ frivillige nedbetalingsplaner, justere krav og bidra til at saker lĂžses tidlig â fĂžr rentene bygger seg opp. Dersom inkassosatsene reduseres ytterligere, slik ForbrukerrĂ„det foreslĂ„r, vil skyldneren fĂ„ et noe lavere gebyr. Samtidig svekkes kapasiteten til nettopp de tjenestene som gjĂžr tidlige lĂžsninger mulig. Konsekvensen er at flere saker gĂ„r direkte til namsmyndighetene, hvor ventetiden allerede er opptil et Ă„r, samtidig som rentene lĂžper. Konsekvensen er at de som virkelig sliter, vil fĂ„ en enda stĂžrre gjeldsbyrde. Det er vanskelig Ă„ se hvordan ForbrukerrĂ„det mener dette gir et bedre resultat for forbrukeren. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Derfor mĂ„ inkassosalĂŠrene ned â ikke oppSelektivt faktagrunnlag ForbrukerrĂ„det pĂ„stĂ„r det er «superprofitt» i inkassobransjen. Dette bygger pĂ„ selektive eksempler fra mindre nisjeaktĂžrer uten vesentlig markedsandel. Regulering av en hel bransje mĂ„ ta utgangspunkt i hvordan det fungerer for majoriteten av markedet. ForbrukerrĂ„det har rett i at inkasso er en regulert tjeneste som skyldneren ikke selv har bestilt. Nettopp derfor er det staten, ikke bransjen, som fastsetter nivĂ„et pĂ„ inkassosatsene â basert pĂ„ kostnadsdekning for rĂ„dgivning og innkreving. Denne modellen har gitt Norge en uvanlig hĂžy andel frivillige lĂžsninger sammenliknet med vĂ„re naboland, og er en klar styrke. ForbrukerrĂ„det hevder ogsĂ„ at hĂžye gebyrer gjĂžr det mer lĂžnnsomt Ă„ sende saker til inkasso. Ingen selger foretrekker forsinket betaling fremfor betaling til avtalt tid. Eventuelle uheldige insentiver knyttet til returprovisjoner er bransjen selv enig i mĂ„ avvikles og i tillegg har tatt initiativ til Ă„ avvikle. Finans Norge mener fortsatt at den som ikke har betalt, ogsĂ„ skal dekke kostnadene ved innkrevingen. Hvem skal betale? Det mest oppsiktsvekkende i ForbrukerrĂ„dets argumentasjon er likevel hvem som skal betale. Deres lĂžsning innebĂŠrer i praksis at kostnadene flyttes fra dem som ikke betaler, til selgere, skattebetalere og forbrukere som allerede gjĂžr opp for seg â enten gjennom hĂžyere priser eller Ăžkt offentlig inndriving. Det er vanskelig Ă„ se at lĂžsningen er til forbrukernes beste. Finans Norge mener fortsatt at den som ikke har betalt, ogsĂ„ skal dekke kostnadene ved innkrevingen. Alternativet er fĂŠrre tidlige lĂžsninger, lengre kĂžer hos namsmyndighetene og hĂžyere samlet belastning for dem som allerede sliter. NĂ„r mĂ„let er lavere gjeldsbelastning og bedre psykisk helse, er tidlig, frivillig lĂžsning gjennom kompetente inkassoselskaper bedre enn lange ventetider, dyre rettsgebyrer og renter som lĂžper av gĂ„rde. Derfor trenger inkassobransjen rammevilkĂ„r som gir mulighet til Ă„ bistĂ„ forbrukeren best mulig. Lavere inkassosatser kan virke forlokkende pĂ„ papiret â men i praksis vil det gi dyrere og mer belastende prosesser for dem som trenger hjelp mest. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Vant i HĂžyesterett â Kommunens hadde lov likevelStemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.