«Plan for Norge» kan bli et viktig verktøy. Men planer uten tydelige og målbare kriterier blir lett bare intensjonserklæringer.

Støres plan trenger tydelige mål

«Plan for Norge» kan bli et viktig verktøy. Men planer uten tydelige og målbare kriterier blir lett bare intensjonserklæringer.

Sterke og politisk uavhengige institusjoner er avgjørende for et velfungerende demokrati.

Verden vi kjente kan bli borte

Behov for ny Nav-reform

It’s beginning to look a lot like Ruzzia

Lovpålagt aldersgrense er ikke så lurt som det høres ut

Kruttet i ligningstallene

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringens «Plan for Norge», som presenteres mandag, er et ambisiøst forsøk på å gi landet en mer langsiktig politisk kurs enn det tradisjonelle formatet utgått fra en regjeringsplattform.

Ambisjonen fortjener ros. I en tid preget av geopolitisk uro, økende økonomisk usikkerhet og rask omstilling i arbeidslivet, trenger Norge politiske rammer som gir forutsigbarhet – både for folk flest og for næringslivet.

Samtidig viser både norsk og internasjonal erfaring at planer uten tydelige og målbare kriterier lett blir intensjonserklæringer snarere enn reelle styringsverktøy.

Skal «Plan for Norge» bidra til trygghet i hverdagen, små forskjeller og høy tillit, må den forankres i mål som gjør det mulig å vurdere om politikken faktisk virker.

Nedenfor foreslår jeg fire områder der planen kan styrkes.

For det første: Livskvalitet og velvære. Politikk handler i siste instans om hvordan folk har det – på jobb, i familien og i lokalsamfunnet. Norge scorer høyt på internasjonale lykkemålinger, men vi mangler systematiske mål for hvordan livskvaliteten utvikler seg over tid.

Flere europeiske land har innført velværeindikatorer som supplement til økonomiske mål. Det gir politiske beslutninger et mer menneskelig og treffsikkert kompass.

For det andre: Sosial fordeling. Små forskjeller og høy sosial mobilitet har vært bærebjelker i den norske modellen. Likevel ser vi økende ulikhet og vedvarende lavinntekt for enkelte grupper.

Uten klare indikatorer for fordeling blir det vanskelig å vite om politikken faktisk bidrar til trygghet, deltakelse og tillit.

For det tredje: Demokratiske institusjoner. Sterke og politisk uavhengige institusjoner er avgjørende for et velfungerende demokrati. Domstolene, Riksrevisjonen og Statistisk sentralbyrå bidrar til maktbalanse, åpenhet og tillit.

Internasjonalt ser vi hvor raskt disse verdiene kan svekkes når institusjoner politiseres. Nettopp derfor bør deres rolle tydelig forankres i en nasjonal styringsplan.

For det fjerde: Verdiskaping, omstilling og natur. Trygg økonomi handler ikke bare om statsfinanser, men om evnen til å skape gode arbeidsplasser, utvikle kompetanse og ta vare på naturgrunnlaget. Mål for produktivitet, innovasjon og naturens tilstand kan gi politikken klarere retning – uten å føre til mer byråkrati.

Klare styringsmål gjør det ikke bare lettere å holde politikken ansvarlig. De gjør også offentlig forvaltning mer effektiv ved å redusere behovet for uklare prioriteringer og omfattende rapportering.

«Plan for Norge» kan bli et viktig verktøy for å videreutvikle den norske samfunnsmodellen. Men uten tydelige mål risikerer vi at langsiktighet blir et honnørord – ikke et styringsprinsipp.