Herold

I dag inviteres vi til å være med på å lage Norges lengste Luciatog i Tønsberg. Det er spennende!

Små og store gleder seg. Noen skal gå i tog med hvite kjortler og tente lys, andre skal stå langs ruten og se på. I Nøtterøy kirke samles korskolen til Luciakonsert tidlig på morgenen. «Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sancta Lucia, Sancta Lucia,» synger barna og fyller den gamle middelalderkirken med varme og lys. Og på veien ut får vi nybakte Lussekatter.

Lucia-fortellingen lever midt iblant oss, selv om den er gammel. Hun var en ung kvinne som nektet å gifte seg med en eldre mann hun var lovet bort til. For det ble hun utsatt for vold, trusler og mishandling – til hun til slutt ble drept, bare 20 år gammel. Det er snart 1700 år siden. Men det samme skjer fortsatt.

*Hver dag mister jenter retten til å bestemme over eget liv. Hver dag blir mer enn 30.000 jenter giftet bort som barn. Mange opplever vold og overgrep, begrenset av tradisjoner og normer som kveler friheten. *

Lucia-legenden forteller at hun risikerte livet for å hjelpe andre. Hver kveld bar hun mat og trøst til dem som sultet i mørke tunneler. Hun kom med en lyskrans i håret og hendene fulle av brød. Hun var rik, men slo seg ikke til ro med sitt eget gode liv. Hun valgte å se dem som ingen andre så. Til slutt kostet det henne livet. Hennes brennende kjærlighet til de svake og forfulgte ble hennes skjebne.

Gjennom århundrene har mange krenkede kvinner funnet trøst i Lucias trofasthet. Den som har kjent mørket, vet hva det betyr å bli møtt med lys og varme – også når klærne ikke er hvite. Lucia minner oss om menneskerettigheten til et verdig liv. Hun forbannet ikke mørket, hun tente lys.

Lucia-historien er gammel, men den taler inn i vår tid. Den handler om motet til å bryte med urettferdige normer, om retten til å bestemme over egen kropp og tro. Hun baner vei for oss, inn i en moderne verden med sine egne Luciaer. Luciaer som kjemper for frihet og rettferdighet. Som fredsprisvinner María Corina Machado, som står opp mot undertrykkelse i Venezuela. Nobelkomiteens leder sa det slik: «Machado og den venezuelanske opposisjon har tent en flamme som ingen tortur, ingen løgn og ingen frykt kan slukke.»

Vi trenger mennesker som stiger inn i mørke hus med tente lys – billedlig og bokstavelig. Barn, unge og voksne som nekter å gi opp, som kjemper for rettferd og fred. Når vi går i Luciatog, eller ser barna synge i kirken, kan vi la lyset minne oss om dette: Det finnes et mørke som må bekjempes. Og det finnes et lys som aldri lar seg slukke.