Sankta Lucias kvinnekamp
Plus
I dag inviteres vi til Ä vÊre med pÄ Ä lage Norges lengste Luciatog i TÞnsberg. Det er spennende!
SmÄ og store gleder seg. Noen skal gÄ i tog med hvite kjortler og tente lys, andre skal stÄ langs ruten og se pÄ. I NÞtterÞy kirke samles korskolen til Luciakonsert tidlig pÄ morgenen. «Inn i vÄrt mÞrke hus stiger med tente lys, Sancta Lucia, Sancta Lucia,» synger barna og fyller den gamle middelalderkirken med varme og lys. Og pÄ veien ut fÄr vi nybakte Lussekatter.
Lucia-fortellingen lever midt iblant oss, selv om den er gammel. Hun var en ung kvinne som nektet Ă„ gifte seg med en eldre mann hun var lovet bort til. For det ble hun utsatt for vold, trusler og mishandling â til hun til slutt ble drept, bare 20 Ă„r gammel. Det er snart 1700 Ă„r siden. Men det samme skjer fortsatt.
*Hver dag mister jenter retten til Ă„ bestemme over eget liv. Hver dag blir mer enn 30.000 jenter giftet bort som barn. Mange opplever vold og overgrep, begrenset av tradisjoner og normer som kveler friheten. *
Lucia-legenden forteller at hun risikerte livet for Ä hjelpe andre. Hver kveld bar hun mat og trÞst til dem som sultet i mÞrke tunneler. Hun kom med en lyskrans i hÄret og hendene fulle av brÞd. Hun var rik, men slo seg ikke til ro med sitt eget gode liv. Hun valgte Ä se dem som ingen andre sÄ. Til slutt kostet det henne livet. Hennes brennende kjÊrlighet til de svake og forfulgte ble hennes skjebne.
Gjennom Ă„rhundrene har mange krenkede kvinner funnet trĂžst i Lucias trofasthet. Den som har kjent mĂžrket, vet hva det betyr Ă„ bli mĂžtt med lys og varme â ogsĂ„ nĂ„r klĂŠrne ikke er hvite. Lucia minner oss om menneskerettigheten til et verdig liv. Hun forbannet ikke mĂžrket, hun tente lys.
Lucia-historien er gammel, men den taler inn i vĂ„r tid. Den handler om motet til Ă„ bryte med urettferdige normer, om retten til Ă„ bestemme over egen kropp og tro. Hun baner vei for oss, inn i en moderne verden med sine egne Luciaer. Luciaer som kjemper for frihet og rettferdighet. Som fredsprisvinner MarĂa Corina Machado, som stĂ„r opp mot undertrykkelse i Venezuela. Nobelkomiteens leder sa det slik: «Machado og den venezuelanske opposisjon har tent en flamme som ingen tortur, ingen lĂžgn og ingen frykt kan slukke.»
Vi trenger mennesker som stiger inn i mĂžrke hus med tente lys â billedlig og bokstavelig. Barn, unge og voksne som nekter Ă„ gi opp, som kjemper for rettferd og fred. NĂ„r vi gĂ„r i Luciatog, eller ser barna synge i kirken, kan vi la lyset minne oss om dette: Det finnes et mĂžrke som mĂ„ bekjempes. Og det finnes et lys som aldri lar seg slukke.