Herold

Dette er ikke et spørsmål om hva som hører hjemme i saken, men om VGs valg om å holde tilbake sentral informasjon for å beholde en gladsak.

En unnskyldning betyr ikke endring

En «moderne og ydmyk far»

Svekker tilliten til journalistikken

Oppsummering 'Dette er saken'

Da Nettavisen ba VG svare på kritikken av deres sak om «forsoningen» mellom Abid Raja og faren, kom avisen med et svakt tilsvar.

De hevder at artikkelen var begrenset til relasjonen mellom de to, og at andre personer og hendelser derfor ikke hørte hjemme i saken. Men denne forklaringen stemmer dårlig med hva VG faktisk gjorde før publisering og enda dårligere med hvilket ansvar et stort mediehus har når de velger og vraker mellom hvilke deler av sannheten de ønsker å formidle.

Les saken med VGs svar: VG pyntet på historien og skjulte alvoret

VG svarer at Sarah Gaulins kritikk omtaler «andre personer, forhold og hendelser».

Det gir inntrykk av at Abida Raja aldri var relevant for saken. Men VG hadde selv kontaktet både henne og meg i forkant av publiseringen. De ønsket å inkludere henne. Det var VG som tok initiativ til samtalen, og det var de som stilte spørsmål. I svarene fikk de høre noe som ikke passet inn i historien de var i ferd med å skrive: at Abida ikke mottok noen unnskyldning, men tvert imot fikk en ekkel, nedsettende melding fra faren sin.

*Dette er ikke en fjern sidehistorie. Det er forhold som går rett inn i kjernen av spørsmålet om forsoning, som var selve utgangspunktet for VGs sak. *

Når VG nå hevder at saken Gaulin trekker fram handlet om «andre personer», er det en klar bortforklaring.

VG visste at dette var relevant, men valgte å skjule forholdene da sannheten ødela for vinklingen de ønsket å publisere. Da valgte de å fjerne Abida fra saken.

Les også: Slik må Norge møte Russland i nord

Dette er ikke et spørsmål om hva som hører hjemme i saken, men et valg om å holde tilbake informasjon.

VG skriver også at kronikken trekker inn «andre hendelser». Det de sikter til, er bryllupet der unnskyldningen fant sted. Men hvordan kan stedet der hele hendelsen skjer, være irrelevant? Og hvordan kan det være «andre hendelser» når VG satt på dokumenter som omtalte bryllupet som et mulig tvangsekteskap?

VG valgte å fjerne alle henvisninger til dette, selv om det er en helt sentral kontekst for å forstå familiens dynamikk, maktforhold og hvorfor en unnskyldning ikke nødvendigvis betyr endring.

*Det er særlig oppsiktsvekkende fordi VG i artikkelen valgte å beskrive faren som en «moderne og ydmyk far». Når en redaksjon går så langt i å tegne et positivt bilde av en mann med en så alvorlig historie, forutsetter det at leseren får hele bildet og selv kan vurdere om beskrivelsen er troverdig. *

Men det gjorde ikke VG. De satt på informasjon som viste det motsatte og valgte å ikke dele den. Det er et valg om hvordan man ønsker at leseren skal oppfatte situasjonen.

VG påpeker i sitt tilsvar at faren ønsket å beklage «for å inspirere til endring». Nettopp derfor er det desto viktigere at avisen ikke pynter på sannheten. Hvis et menneske faktisk har endret seg, tåler historien hele sannheten. Hvis den ikke tåler det, skal ikke mediet beskytte fortellingen, de skal formidle virkeligheten.

Les også: Æreskultur er en alvorlig trussel mot barn

Når VG velger å gi publikum en inspirerende fortelling mens de sitter på opplysninger som viser at endringen ikke gjaldt hele familien, presenterer de en virkelighet som ikke stemmer, og svekker tilliten til journalistikken.

*Det mest alvorlige i VG sitt tilsvar er ikke hva de sier, men hva de ikke sier. *

De forklarer ikke hvorfor de kontaktet Abida for deretter å fjerne henne. De forklarer ikke hvorfor informasjonen om meldingen hun fikk ble utelatt.

De forklarer ikke hvorfor konteksten rundt bryllupet som de visste var relevant og alvorlig ble slettet. De svarer ikke på hvorfor de valgte en fremstilling som lot faren fremstå som mer angrende og forandret enn virkeligheten tilsier.

Her hentet VG informasjon og valgte å ikke bruke den. Det er et redaksjonelt valg om å forme historien, ikke bare fortelle den.

Og i denne formen ligger også en større virkelighet. Alle som kjenner æreskultur vet at mønstrene er de samme: kvinner overses, undertrykkes og fratas sin stemme. Abida har levd et liv der hun har blitt utstøtt og ikke hørt og denne gangen skjedde det ikke i en familie, men i landets største avis.

Det er på tide at VG slutter å bortforklare, og begynner å forklare.