Herold

Fylkesdirektøren vil spare 4 millioner kroner ved å kutte i lønnstillegget for å være kontaktlærer i videregående skole. I et fylke der utenforskap er et stort problem er det ikke noe godt forslag.

I den politiske behandlingen i Vestfold fylkeskommune har opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt så langt gått inn for å videreføre funksjonstillegget på dagens nivå, altså at kuttet ikke blir noe av. Det borgerlige flertallet – Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – vil styrke utdanningssektoren med 10 millioner i forhold til fylkesdirektørens budsjettforslag. De har også vedtatt at pengene i størst mulig grad skal skjerme ansatte som er i tettest kontakt med elevene, dog uten å nevne kontaktlærertillegget spesielt. Det gjør heller ikke Miljøpartiet De Grønne, som særlig prioriterer kollektivtransport tungt i sitt budsjettforslag.

Imidlertid har den politiske behandlingen så langt ikke fanget opp de ekstra pengene Vestfold fylkeskommune får tilført gjennom budsjettforliket på Stortinget, og som etter hva Tønsbergs Blad forstår ligger an til å bli ca. 41 millioner kroner. Vi håper at også flertallspartiene er villig til å bruke av disse pengene på en måte som bidrar til at lærernes lønnsbetingelser ikke svekkes.

Vi har ingen problemer med å skjønne hvorfor fylkeskommunen må redusere driftsutgiftene. Regjeringens forslag til statsbudsjett la ikke opp til at Vestfold skulle få mer enn 2,5 prosents inntektsvekst neste år, samtidig som lønns- og prisveksten i kommunesektoren neste er er anslått til å bli 3,5 prosent. Bare prisveksten vil medføre en utgiftsvekst på 37 millioner kroner for Vestfold fylkeskommunes del med dagens driftsnivå. Samtidig venter det fremdeles nye låneopptak og investeringer der fremme, bl.a. ny videregående skole i Sande, og behovet for vedlikeholdsarbeider på fylkesveiene er stort. Med andre ord er det viktig for fylkeskommunen å skjerme sin investeringsevne og økonomiske handlefrihet.

Men enda viktigere er det at fylkeskommunen klarer å gripe tak i det som er Vestfold-samfunnets største utfordringer. Blant dem er sosialt utenforskap, nærmere bestemt at altfor mange står utenfor både arbeidsliv og utdanning. Å sørge for at færrest mulig faller ut av et utdanningsløp som kan kvalifisere til et yrke eller til videre studier må være en særdeles høyt prioritert oppgave. Dette handler ikke bare om menneskeverd og sosialpolitikk, men like mye om samfunnsøkonomi. Jo flere i arbeidsfør alder som kan leve av egen jobb, jo mer bærekraftig er velferdsstaten. I de nærmeste tiårene vil norsk økonomi bli mindre oljesmurt enn i dag. Det er en fremtid vi må være rigget

Mange elever greier seg bra på skolen, andre sliter både faglig og sosialt. Felles for begge gruppene er at de trenger dyktige lærere, eventuelt andre fagpersoner som kan bidra til både god læring og et godt skolemiljø. Og nettopp kontaktlærerne er navet i innsatsen rundt eleven. Hvis et lønnskutt medfører at det blir færre som vil ha denne viktige jobben, er det neppe verd pengene man sparer.