Herold

«Hvorfor orker jeg og formidle om all denne djevelskapen», spør Odd Karsten Tveit seg selv og svarer: «For å utfordre likegyldigheten. Å være taus er det samme som å være medansvarlig.»

Hans siste bok er vond lesing i adventstida. I «Mossads blodspor» tar oss med på palestinernes tragiske ferd fra den gang Israel erklærte seg selv som stat og inn i dagens folkemord. Bosettervold. Israels brutale metoder. Fengsling uten lov og dom. Alt gammelt nytt. Alt utført straffefritt.

De bomber sine naboland, dreper andre lands ledere, bygger ulovlige bosettinger, bruker sult som våpen, overholder ikke avtalene de underskriver. Lista er lang og burde i seg selv vært nok til full boikott.

«Kaller dere dette våpenhvile?» En palestinsk kvinne sto i ruinene etter nattens bomberegn og ropte ut sin fortvilelse. I hånda holdt hun ei blodig tåteflaske. Da Trump ble spurt om hvorvidt avtalen fungerte, var svaret ja. Men der det fortsatt bombes og drepes og livsnødvendig hjelp stenges ute, finnes det ingen hvile fra våpnene. La oss ikke bruke en illusjon som sovemiddel, mens Israels hær, IDF okkuperer over halve Gaza, har full kontroll over nødleveranser og myrder når det passer. «Situasjonen er fortsatt katastrofal, fordi det som kommer inn ikke er nok. Det er ingen nedgang i sulten», meldte lederen for Verdens helseorganisasjon.

Avisa Haaretzhar rapportert at Netanyahus hensikt er å forhindre våpenhvilen. En palestinsk stat har aldri vært ønsket og vil bli motarbeidet. Han har dessuten erklært at Israel kan angripe mål i Gaza og Libanon, til tross for andre inngåtte våpenhvileavtaler. (TV2 26.okt) Et Israel, som ikke stogges, utgjør en farlig kilde til ufred i Midtøsten.

Selv om landet fortsatt er under etterforskning, taler bevismengden for seg selv. Begge bøkene til den palestinske forfatteren Atef Abu Saif, dagbøker fra Gaza under krigen i 2014 og den nåværende er tungtveiende vitnesbyrd. Dessuten har Norge undertegnet en konvensjon, som ikke bare forbyr folkemord, men krever at medlemslandene iverksette tiltak som forhindrer at det skjer. NRKs beslutning om å la Israel delta i Eurovisjonen, ESC, er en ansvarsfraskrivelse som verken levner ære, tillit eller respekt for vår nasjonale kringkasting. Det finnes 100 gode grunner for å boikotte terrorstaten og bare dårlige unnskyldninger for å la være.

Den norske finalen av Melodi Grand Prix-finalen skal avvikles på Lillehammer. Nyheten ble annonsert uten et eneste forbehold om hvorvidt det var i orden at Israel deltok. Torsdag 4. des. bestemte arrangøren enerådig og uten avstemming at Israel ikke skal utestenges. Så langt har omtrent 70.000 palestinere blitt fratatt livet, det vil si mer enn tre ganger Lillehammers innbyggere.

Hvorvidt handler det om at det israelske selskapet Moroccanoil er hovedsponsor for ESC? Eller ren feighet? Den som kritiserer Israel blir jo automatisk kalt antisemitt. Det må man tåle. For min del er denne sangkonkurransen, som jeg har fulgt siden jeg var barn, blitt totalt ødelagt. Kan hende tiden er inne for å legge den død? Eller åpne for alternativer?

Dette er mitt julegaveønske til statskanalen: Besinn dere på våre vegne og gjør som Spania, Nederland, Irland, Slovenia og Island. Argumentene dere byr på er flaue og moralsk nedbrytende.