Herold

At «han» og «hun» bare skal være «hen», blir ikke noe av – hvis fylkestinget får sin vilje.

– Rådene truer alles rettigheter

Håper andre tar inspirasjon

(iFinnmark): Konservativt-politiker Truls Olufsen-Mehus kaller vedtaket et «mirakel», og mener rådene strider mot menneskerettighetene. Nå håper han andre deler av Norge følger etter.

– Jeg har fulgt med den språklige og statlige utviklingen rundt dette med innføring av kjønnsspråk og flere juridiske kjønn siden 2019. Det har blitt gjort en rekke lovendringer der biologisk kjønn er tilsidesatt for kjønnsidentitet, sier Olufsen-Mehus til iFinnmark.

*Les også: Lærere anbefales å unngå «gutt» og «jente»: – Absurd og skremmende *

Han fikk flertall for sitt syn sammen med Høyre, Nordkalottfolket, Frp, Senterpartiet og INP i fylkestinget.

– Det Bufdir nå har sendt ut er språklige råd til alle offentlige ansatte som skal regulere samtaler i møte med personer, som bryter med normene rundt dette med kjønn, det de kaller kjønnsmangfold, påpeker Olufsen-Mehus.

Konservativt-politikeren mener rådene bygger på interesseorganisasjonen FRIs definisjon av kjønn. Ifølge Olufsen-Mehus bør ikke staten forholde seg til en interesseorganisasjons definisjon av kjønn.

Om kjønnsdebatten: – Det blir for dumt

Dette er noen av Bufdirs råd til offentlige ansatte

Rådene sier blant annet at offentlig ansatte ikke lenger skal bruke «han» og «hun» om andre, men heller bruke det kjønnsnøytrale pronomenet «hen». Dette sikrer at ingen opplever krenkelse av sin identitet.

– Rådene sier også at man ikke skal bruke ord som «kvinnelig» eller «mannlig» kollega. Videre heter det at en person skal få bruke garderober og toaletter basert på egen selvdefinert kjønnsidentitet. Dette betyr at en biologisk mann som identifiserer seg som kvinne, skal kunne bruke kvinnegarderoben uten spørsmål, sier Olufsen-Mehus.

*Les også: Her blir flest mobbet på videregående *

Ifølge ham er rådene mangelfulle, da ekspertgruppen som utarbeidet dem var for snever.

– Bufdir skriver selv at de hadde dårlig tid da de satte sammen gruppa. Det er et problem.

Konservativt-politikeren kaller rådene «en normering av norsk språk, et språk som er kjønnet».

– Jeg mener det er ugreit at Bufdir involverer seg slik, med det som oppleves som statlig innføring av språklig tvang. Dette er ikke forenlig med et liberalt demokrati. Menneskerettigheter og Grunnloven verner alles rettigheter, og vi har lover som sikrer respektfull behandling. Disse rådene, slik jeg ser det, truer alles rettigheter.

*Les også: Nye Bufdir-råd kan gjøre lærere utrygge i egen jobb *

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69605

– Jeg tror dette er det første politiske vedtaket i landet av dette slag, og at det kan bidra til at flere andre våger å følge på andre steder. Jeg fikk akkurat en video fra et kommunestyremøte i Rælingen, der vedtaket vårt i Finnmark ble henvist til.

Han kan også fortelle at han har foreslått lignende uttalelser som berører temaet før, i fylkestinget.

– Slik jeg opplever det, er det rett og slett et mirakel at det ble vedtatt. Det har en kostnad som politiker å mene noe som den politisk korrekte siden ikke mener. Det er jo det mest politisk korrekte vepsebolet du kan stikke ei hånd i som politiker, altså identitetspolitikken og alt rundt dette med kjønn.

– Hvordan mener du offentlige ansatte bør ta hensyn til kjønnsmangfold?

– Jeg ser at intensjonen med rosa kompetanse er å hindre at noen skal mobbes aktivt eller krenkes. Men jeg mener at dette er ivaretatt godt nok i skolen fra før.