Herold

Kommunedirektøren fikk sin vilje. Med drahjelp fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og en Henrik Stagnes, er det bestemt at sykehjemsplassene på Øverbygd syke- og omsorgssenter skal omgjøres til omsorgsplasser.

Kommuneøkonomien er trang og dette er gjengående i hele Kongeriket. Økte kostnader og høye renter i kommunalbanken presser en kommunekasse som skal finansiere førstelinja i velferdsstaten vår. Måtte dette være helsetjenester, skoler, barnehager, mm. Ja også en ny idrettshall på Bardufoss.

– Jeg føler meg oversett og satt til side

*«Det sentraliseres og det legges ned, *ja det blir aldri slutt med det» sang Hans Rotmo for drøye 50 år siden i år, og mantraet lever sitt beste velvære i Målselv kommunestyre. Etter denne omstillingsprosessen er gjennomført blir samtlige sykehjemsplasser i Målselv lokalisert på Andslimoen.

Det ideologiske korstoget om rasjonalisering og samling av kompetanse/spesialister bygger opp om denne beslutningen, men det hevdes også at dette grepet på sikt vil spare kommunen for 4,3 millioner kroner årlig. *Kortsiktig gevinst *blir derimot en årlig besparelse på 500-700.000 kroner, ettersom NAV og Helfo dekker blant annet medisinutgifter til de på omsorgsbolig, mens kommunen må dekke for de på sykehjemsplass.

Innsparingen på kort sikt kan vel kun antas å bli spart inn først når sykehjemsplassene er omklassifisert, og dette kan i seg selv ta tid. Så når enn lang sikt måtte bli kan man undre på.

En vesentlig svakhet med disse kostnadsanslagene er at det er et rent øyeblikksbilde av økonomien for 2024, ettersom det ikke finnes gode tall fra foregående år. Jeg vil påstå at det er lite holdbart at en så stor avgjørelse har blitt gjort på et så svakt faktagrunnlag.

Videre er kostnadsanslagene noe uoversiktlig da det finnes to ulike beregninger. Utredningsrapporten «Omklassifisering av sykehjemsplassene på Holt» som ellers har vært den faglige kilden for disse beslutningene viser nemlig et helt annet kostnadsbilde enn kommunestyrets sakspapirer.

Denne rapporten sammenligner kostnadene av en omsorgsplass ved ØSO og en sykehjemsplass i Målselv, altså ikke en sykehjemsplass ved ØSO.

Rapporten viser at en sykehjemsplass i kommunen koster 1.684.047 kroner, mens sakspapirene til kommunestyret som dokumenterer de reelle driftskostnadene for ØSO, viser at kostnaden for en sykehjemsplass 1.081.564. Dette er altså rett over 600.000 kroner mindre enn hva Målselv-snittet ligger på.

Har de regnet på ulike måter? Muligens. Det skrives i sakspapirene at bygningskostnader ikke er medregnet, men antyder til at dette er gjort i utredningsrapporten. Samtidig skrives det i rapporten at: «beregningen ikke inkluderer kostander eller inntekter knyttet til Byggforvaltning.».

Det er mulig at jeg misforstår da disse sakspapirene ikke var helt intuitive å forstå, men tilsynelatende antyder dette at sykehjemsplasser på ØSO er en god del rimeligere enn hva snittet for Målselv er.

Sykehjemsplasser legges ned: – Dypt skuffet

I tillegg antyder utredningsrapporten at en omsorgsplass er 109.000 kroner billigere enn hva de reelle kostnadene til ØSO viser til. Så med høyere utgifter tilknyttet sykehjemsplasser og lavere utgifter for omsorgsplasser legger rapporten til grunn en mye større innsparing enn hva de faktiske driftskostnadene viser. Hva var så denne rapportens økonomiske utredning god for?

I sakspapirene benyttes en modell fra KS til å fremskrive det fremtidige behovet for omsorgstjenester. Noe som ikke nevnes er at den samme modellen også forventer en 26% vekst i antall personer med demens i Målselv de neste 10 årene. Videre viser framskrivningen at det fra 2024 til 2034 vil bli en 36% økning i aldersgruppen mellom 80-89, og en 37% økning i aldersgruppen 90+.

Det er selvsagt bra hvis en del av disse menneskene kan leve så lenge som mulig hjemme eller på omsorgsbolig, men realiteten er at det åpenbart blir å være et behov for sykehjemsplasser i tråd med den demografiske utviklingen.

Har Målselv Helsetun tilstrekkelig kapasitet til å dekke dette behovet? Null anelse. Det fremkommer ingenting om dette i kommunestyrets sakspapirer, bortsett fra at Eldrerådet stiller det samme spørsmålet. Utredningsrapporten tar heller ikke opp dette spørsmålet, og den 6 år gamle RO-rapportensom la grunnlaget for hele dette prosjektet fremhever tvert imot et situasjonsbilde hvor det var et «vedvarende overbelegg» på sykehjemsplassene.

*Politikk handler om *å prioritere, og jeg påstår på ingen måte at kommunepolitikerne har en enkel jobb. Det merkes derimot et mønster i hvor vinnerne og taperne i rent geografisk forstand befinner seg i Målselv. Øverbygd er tydelig ikke noe vinner.

Sinte og frustrerte etter vedtaket om nedlegging: – Det var dette vi fryktet

Dette er slag i trynet for en bygd som er lite kravstor. Man vet at de store satsingene i kommunen skjer rundt Bardufoss-området og hvis det er noe aktivitet fra offentlig hold i Øverbygd, så er det oftest på grunn av Forsvaret.

*Omstillingsprosessen *skal heldigvis skje gradvis, da sykehjemsplassene omklassifiseres etter hvert som det blir bortfall av de som har sykehjemsplass i dag. Dette burde åpne opp for et reelt handlingsrom for å kunne snu i denne saken, da omklassifiseringene enda ikke har skjedd.

Dagen etter *kommunestyret vedtok denne omklassifiseringen ble det endelige statsbudsjettet for 2026 vedtatt. Et resultat av forhandlingene som pågikk på Stortinget er at Målselv kommune bevilges *ytterligere 3,8 millioner i frie midler. Dette er altså penger kommunen kan bruke på hva enn man måtte ønske.

*Avslutningsvis *vil jeg si at økonomiske argumenter er vel og bra det, det har såklart faglig tyngde, men nå skal je gi meg.

*Det er folk *vi snakker om her. Dette handler om pasientene, de ansatte, de pårørende, lokalsamfunnet, ja hele bygda.

Øverbygd syke- og omsorgssenter er en grunnleggende del av samfunnet i Øverbygd. Det oppstod ikke av seg selv, men tvert imot på grunn av bygdas egen vilje og dugnadsånd for å ivareta de eldste i samfunnet vårt.

*Vi ber ikke *om noe nytt, kun at et helt grunnleggende tilbud skal bestå.

Bolyst?