Herold

Fredag 5. desember vedtok fleirtalet i det nye Stortinget (AP, SP, SV, Raudt og MDG) eit statsbudsjett for neste år som omprioriterte 13, 8 milliardar på AP-regjeringa sitt opphavelege budsjett. Dette skjedde etter krevjande forhandlingar mellom dei fem partia som vann stortingsvalet i september. Resultatet er eit budsjett som i langt større grad styrkar kommunane, distrikta og innsatsen for klima og natur.

For innbyggjarane på Voss vil dette merkast direkte. Statsbudsjettet for neste år vil mellom anna styrke kommuneøkonomien med 9,5 millionar i frie midlar. Dette vil gje eit betre handlingsrom for å sikre tenester og velferd lokalt. I tillegg fylgjer auka toppbemanning i barnehagar, styrka Frivilligsentralar og betre kollektivtilbod i fylka. Barnetrygda blir holdt utanfor berekningsgrunnlaget for sosialhjelp. Husbanken får ei auka låneramme på 2 milliardar og sjukehusa får 500 millionar til aktivitetsvekst, samt 200 nye VTA-plassar (Varig Tilrettelagt Arbeid). Det blir satt i gang ein prosess for å avvikle bruk av spinndyre vikarbyrå og erstatte desse med eigne fast tilsette innan helse og omsorg. Statsbudsjettet varslar og start på ein reell tannhelsereform der tannhelsetenester kan likestillast med andre helsetenester frå 2027.

Vidare vert det forsterka innsats for å kjempe mot arbeidskriminalitet gjennom Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg – og dermed auka skatteinntekter til kommunane. Ordninga med gratis ferjer og nedbetaling av studielån (gjeldssletteordinga) i 187 distriktskommunar held fram. Vidare er det gitt auke i tilskot til naturrestaurering, skogvern og berekraftig skogbruk, auka tilskot til reduksjon av klimagassutslipp. Fleire kulturinstitusjonar i Hordaland og Vestland er òg prioritert i statsbudsjettet for neste år.

For Raudt er det første gong vi er med og forhandlar om eit statsbudsjett i Stortinget. Trass høge politiske ambisjonar, seier det seg sjølv at med 5,3 prosent av røystene på landsplan og 9 av 169 stortingsrepresentantar etter valet, kunne ikkje Raudt fått gjennomslag for heile vårt valprogram frå A til Å i desse forhandlingane. Difor la Raudt fram sitt alternative statsbudsjett i november som løfta fram dei viktigaste prioriteringane våre, særleg behovet for å styrke kommuneøkonomien med 15 milliardar, og drastiske reduksjonar i dei økonomiske og geografiske skilnadane i landet. Dette alternative statsbudsjettet budsjettet, som òg inneheldt ei tydelegare satsing for natur, miljø og internasjonal solidaritet, danna grunnlaget for forhandlingane, leia av vår nye finanspolitiske person, Mimir Kristjansson.

Mimir Kristjansson og vår partileiar Marie Sneve Martinussen,oppsummerte dette budsjettforliket i Stortinget som ein historisk siger, og eit første steg i ei raudare, grønare og meir distriktsvenleg retning resten av denne stortingsperioden. Skal vi lukkast vidare, trengs ein forsterka vilje til samarbeid mellom alle dei raud-grøne partia både nasjonalt, regionalt og lokalt, og samarbeid med fagrørsla og alle andre gode krefter utanfor Stortinget som vil byggje eit tryggare, meir rettferdig og berekraftig samfunn.

Krise hindra – fleirtal for statsbudsjettet

Milliondryss til kommunane: – Dette har vore svært viktig for oss

Kommuneøkonomi under press

Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka